Går man inn i ei hule for å se på hellerisninger, må man ha hjelm på seg. Og det er med en skrekkblandet fryd at arkeolog Hein Bjerck ved universitetet i Trondheim og reporter Tormod Ingul tar seg inn i hola i Skåren – om lag en halv mils veg før man kommer til Brønnøysund sørfra.
Her finner vi Monsenhula, og inne i den finner vi fem dyrefigurer. De er malt med et rødt fargestoff på den ene veggen i den 120 meter lange hula. De er trolig om lag 3.500 år gamle, men kan også være eldre.
Hva trodde våre norske forfedre på i gammel tid? Det kan vi finne noe av svaret på ved å se på malerier og andre funn i våre gamle huler. Det fins mange slike huler, og en av dem er hula ved Brønnøysund i Nordland.
For her har - dypt inni hula - menneskene i Bronsealderen tegnet merkelige figurer som forteller noe om disse menneskenes religiøse forestillinger, forteller Hein Bjerck.
Maleriene i denne hula forestiller dyr. Det er uttrykk for at de ønsket kontakt med det overnaturlige. De hadde respekt for dyrene som de var avhengige av og jaktet på. Menneskene ville skaffe seg fordeler ved å pleie kontakten med det overnaturlige.
Den gamle åsa-troen har nok sitt grunnlag langt tilbake. Forskere har sett på hvordan menneskene i gammel tid brukte hest, elg, slanger og andre dyr samt sol, båter og redskap i et bestemt system i sin ”kunst”.
I Lofoten fins det eksempler fra huler på at man ofret dyr – f. eks. havert – en selart. Snittet på knoklene viser hvordan dyrene ble partert. disse knoklene stammer trolig fra om lag 1.600 år før Kristus – altså vel 3.500 år gamle.
Det fins flere slike huler også i Nord-Norge, og det viser at lignende helleristninger finnes dypt inni alle disse hulene, noe som tyder på at dette handler om måter å utrykke sitt religiøse liv på, ifølge arkeologen.
Hulebildene i denne artikkelen er ikke fra noen av de omtalte hulene, men er fra andre huler og brukt som illustrasjon her.