Hva skjer med mennesket i ekstremvær?
I fjor ble 130 millioner av oss rammet av flom eller storm. Ikke alle disse vil ikke kalle seg religiøse. Allikevel henvender mange seg til Gud når katastrofen er over dem.
I januar i år ble Jan Viken hardt rammet av flom. I 12-13 år har han og kona lagt ned utallige arbeidstimer og hundretusener av kroner i Rydningsodden camping. Nå var de ferdige med byggingen, og hadde skaffet arbeidsplasser til seg selv. Sønnen skulle ta over gården.
I løpet av to dager var alt ødelagt. Viken rodde rundt på campingplassen han hadde bygd opp, og kunne bare være vitne til at livsverket ble revet bort.
- Jeg er ikke religiøs. Men jeg så jo hvor liten man er i den store sammenhengen, sier Jan Viken. I likhet med mange andre som ikke har noen religiøs tilknytning, tenkte han på Gud da det sto på som verst.
Henrik Svensen har alltid vært fascinert av katastrofer. Tidligere i år kom boka "Enden er nær - Om naturkatastrofer og samfunn". Svensen forteller at mange kristne og muslimer benytter muligheten til å misjonere når menneskene etter en katastrofe er på sitt mest sårbare.
Dette er ikke noe nytt fenomen. Hungersnøden i Kina i 1876-78 ble sett på som en "himmelsendt mulighet til å spre evangeliet". Det ble presset på for å evangelisere Kina så fort som mulig og utnytte "den praktfulle anledningen" som hungersnøden hadde skapt.
Etter flodbølgen i Det indiske hav i 2004 ble buddhister forsøkt lokket over til kristen tro med hjelp av dyre gaver og penger.
Ifølge Henrik Svensen har Østens religioner, Hinduismen og Buddhismen ingen slike tradisjoner. Disse religionene snakker heller ikke om at man må være mer tro mot tekstene når katastrofen rammer.
I motsetning til det som ofte er praksis i Islam og Kristendom, tolkes ikke flomkatastrofer og orkaner som en straff fra Gud. Det å ha vært igjennom en slik krise kan derimot påvirke gjenfødelsen, det neste liv.
