Neste år får du informasjon om berømte avdøde fra QR-koder ved gravminnene deres på Vår frelsers gravlund i Oslo.
En QR-kode gir tilgang til mer informasjon.
Foto: Rune Jensen / NRKQR (Quick Response) er en firkantet strekkode med svarte tegn på hvit bakgrunn. Den kan leses med et kamera via en kodeskanner på en smartmobil.
Strekkoden blir inngravert i en plakett på eller ved gravsteinen. Når du skanner koden åpnes en nettside med informasjon om den avdøde, med bilder, tekst, video eller lyd.
Selv om interessen for mobilskanning foreløpig er liten på private gravplasser i Norge, tror flere eksperter at denne teknologien snart blir mer vanlig på kirkegårdene. Slik det er flere andre steder i Europa.
Stein Olav Hohle i gravferdsetaten i Oslo tror at QR-teknologien vil bli mer vanlig på norske gravsteder.
Foto: Privat– Det har lenge vært behov for lett tilgjengelig informasjon om berømtheter som er gravlagt på Vår frelsers gravlund. Derfor tar vi i bruk QR-teknologien neste år, sier direktør Stein Olav Hohle i gravferdsetaten i Oslo.
– Teknologien vil gjøre det enkelt for besøkende med smarttelefon å få utfyllende informasjon om noen av dem som ligger der, sier han til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Et stykke norgeshistorie
Vår frelsers gravlund er et stykke komprimert norgeshistorie. Ibsen, Bjørnson og Munch ligger begravet noen få meter fra hverandre.
Rikard Nordraak, Camilla Collett, Johan Halvorsen, Ivar Aasen, Marcus Thrane, Henrik Wergeland og Alf Prøysen er også blant dem som er gravlagt der.
Selv om det historiske særpreget skal bevares, står altså Vår frelsers gravlund på steget til å gå inn i den digitale tidsalderen. Slik man blant annet har gjort på Danmarks første digitale kirkegård, Assistens i København.
Representanter for gravferdsetaten i Oslo skal nå på studietur til sine danske kolleger for å se nærmere på hvordan QR-teknologien brukes på gravlunden i København, der det også ligger mange berømte avdøde.
– Vi skal studere hvordan informasjonen fungerer i praksis. Det vil si hva QR-kodene viser til, og hvor mye og hva slags informasjon som er tatt med, forteller Hohle.
Gravferdsetaten i Oslo har inngått avtale med nettgrav.no, der man kan digitalisere fysiske gravplasser. Tjenesten omfatter opplasting av bilder og andre minner om avdøde, samt bestilling av lys og blomster. Men ikke QR-koding.
Stein Olav Hohle ser positivt på de mulighetene QR gir også på private gravplasser. Han tror teknologien vil bli mer vanlig i Norge.
– Betingelsene for å bruke digitale medier er skiftende. I denne sammenhengen kan de brukes til å skape nærhet på en måte som kanskje virket motsatt for bare noen få år siden. QR kan være en grei måte å informere andre som besøker graven. Men innholdet bør selvsagt være korrekt og etisk forsvarlig, sier han.
Hohle forteller at ingen må søke om tillatelse til å ta i bruk QR-kode.
– Gravminner er privat eiendom. Vi kommer ikke til å kontrollere innholdet i det som eventuelt blir lagt ut, sier han.
For to år siden var et firma i Sandefjord først ute med å tilby QR-kode på norske gravsteiner. Meningene var delte, og salget har foreløpig ikke tatt av.
- LES OGSÅ:
Interessen øker i Danmark
QR-koden er plassert diskret foran graven til filosofen Søren Kierkegaard i København.
Foto: Bent VoldbyDigitaliseringen på Assistens-kirkegården i København er blitt en suksess. Nå skal flere berømte graver få QR-kode, forteller antropolog Gitte Lunding som leder gravlundens kultursenter.
– QR-kodene informerer om både personer og begivenheter, og man kan selv velge på hvilket språk. Hos oss handler det om de lange linjer i historien, ettersom noen av dem som er begravet her sto for noe som dagens mennesker har fått glede av, sier Lunding til NRK.no.
H.C. Andersen, Søren Kierkegaard og Niels Bohr er blant de historiske personene som er gravlagt på Assistens. Gravene deres er utstyrt med QR-koder, i likhet med gravene til forfatteren Dan Turèll (død 1993) og den populære rapperen Natasja Saad (død 2007). Videoen om Natasja er til nå den mest sette blant kirkegårdens mobilbrukere.
– Neste år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Danmark. Den historien kan også vi fortelle, ved hjelp av digital teknologi ved gravene til personer som var viktige for en slik milepæl, sier Lunding.
- LES OGSÅ:
– Digital forlengelse blir mer naturlig
Gitte Lunding, leder for kultursenteret på Assistens kirkegård i København.
Foto: Carsten AndersenAntropologen hadde forventet at først og fremst yngre besøkende ville bruke smarttelefon ved gravplassene i København.
Men den typiske QR-brukeren er mellom 35 og 45 år gammel. Flest kvinner i begynnelsen, men nå er tjenesten like mye brukt av menn. Og hvert år besøker 16.000 skolebarn Assistens kirkegård med QR-app på nettbrettene sine.
Informasjonen er tagget, slik at videoer og annet innhold også er tilgjengelig via vanlige søkemotorer.
– En storbykirkegård er også en park. Flere gravstedseiere forteller at de valgte Assistens fordi den avdøde skal ligge "midt i livet". Slektninger og venner ønsker å treffe hverandre ved graven for å fundere over livets gang og minnes personen. QR-teknologien kan gi en ytterligere dimensjon til dette, sier Gitte Lunding.
Et titalls familier har til nå installert QR-kode på graver i København sentrum. Men Lunding forteller at interessen er økende fra privatpersoner.
– Stadig flere spør oss om dette. Det ser ut til at teknologien er mest aktuell når unge mennesker har fått en brå død. Jeg tror det blir mer naturlig med en digital forlengelse av våre dagers gravinskripsjoner, sier hun.
Her kan du se videoer som kan søkes opp med QR-kode på kirkegården i København.
- LES OGSÅ: Dødsdyrt
