Sammensatt sinn
Mor vill ha med seg alt i livet: Lykke, sorg, sinne, kjærlighet, forelskelse og raseri. Det var alle disse følelsene som er en del av livet. Det forteller Klaus Hagerup om sin mor Inger Hagerup.
Alt dette holdt hun tett inn til seg. Hun ville holde på det. men så falt hun av og til sammen, og da datt hun rett i et svart hull. Da ville hun vekk fra alt sammen, men i neste øyeblikk reiste hun seg igjen, forteller Klaus Hagerup.
Denne våren er det 100 år siden hun ble født i Bergen. Og sønnen har skrevet en bok – en biografi – om sin mor ”Alt er så nær meg”. I boka forteller Klaus at hans mormor var et dypt kristent menneske, mens hans mor tidlig i tenårene tok avstand fra sin gudstro.
Likevel bad hun til Gud om at hun ikke måtte rødme da hun møtte en gutt som hun ble forelsket i. Men hun rødmet, og gutten spurte hvorfor. Og da kunne det være det samme med gudstroen!
De store spørsmålene
Men Inger Hagerup var like fullt opptatt av eksistensielle spørsmål. Hvorfor lever vi? Hva med Gud, og hva med døden?
Klaus forteller at moren nok var religiøs på sin måte, og på sine gamle dager gav hun uttrykk for det. Men hun passet ikke inn i noen religion. Hun hadde vanskelig for å tro at når det var slutt, så var det slutt. Hun hadde nok en angst for å dø.
Mor var begeistret for flere forfattere. Blant annet så hun opp til den svenske forfatteren Karin Boye, som også var lesbisk. Boye valgte selv å dø, og det gjorde nok inntrykk på Inger Hagerup.
Vi er nok alle opptatt av at vi en gang skal dø. Mor var lyriker og var grådig på livet. Hun ville ha med seg både natt og dag. kanskje var hun også grådig på døden og ville vite hva som skjer da.
Hjemme hos oss var mor Maria, mens far var Josef. Han stod nok i skyggen av henne. Han ville også bli kunstner, men nådde ikke opp til mor. Det skriver hun om i diktet ”Maria og Josef”. Det var nok en trist undertone, men også et kjærlighetsdikt til min far Anders Hagerup. Det var kontrastene hun skildret. I skyggen av alt dette lyset stod det en mann. Hennes mente kommunismen var den beste samfunnsform og hadde en nær og praktisk tilnærming til livet, seir Klaus Hagerup.