Svenning Fjære er leder for et sameie i Grimstad kommune. En dag i februar dumpet en regning på 39 000 kroner ned i sameiets postkasse. Det var beløpet de 15 naboene skal betale i abonnementsgebyr for vann-og kloakk til kommunen for et år.
– Regningen kom helt ut av det blå, sier Fjære. Vi hadde ikke fått noe forvarsel om at vi skulle betale så mye i gebyr for å være tilknyttet kommunens vann-og kloakknett.
Grimstad kommune er en av rundt 100 kommuner som har gått over til et nytt system for innbetaling av vann- og kloakkutgifter. Det betyr at innbyggerne i disse kommunene nå skal betale et fast beløp for å være tilknyttet nettet, og et beløp som tilsvarer forbruket av vann– og kloakk.
Høyt abonnement
For sameiet i Grimstad betyr det en økning fra totalt 12.000 kroner i fjor, til totalt 52.000 kroner i år. Abonnemenstgebyret utgjør ¾ av det totale beløpet, vann – og kloakkforbruket kommer på 13.000.
– Det betyr at det nesten ikke har noe å si om vi sparer på vannet, vi kommer jo ikke til å merke det på regningen uansett, sier Fjære oppgitt.
Statens Forurensningstilsyn mener at den faste abonnementsdelen ikke må utgjøre en større del av totalbeløpet enn forbruksdelen. Folk må ha en mulighet til å påvirke sin egen regning.
Tilsynet opplyser også at den faste abonnementsdelen kun skal være reelle kostnader kommuner har i forbindelse med vann-og kloakkanlegget.
Ordfører i Grimstad, Per Svenningsen, sier det høye abonnemenstgebyret er en følge av store investeringer og utgifter på kommunens renseanlegg. Han mener derfor det er naturlig at den faste delen er så høy.