Foto Anders Leines
Hva mener du bør gjøres for at beboerne kan trives?
Interesseorganisasjonen Seniorsaken har nå utført en spørreundersøkelse blant medlemmene sine for å finne ut hva folk frykter mest ved det å bli gammel.
Etter sviktende helse er det dårlig oppfølging fra det offentlige, og innleggelse på sykehjem, som topper listen over det de spurte er redd for.
Det trengs flere ressurser, mener styreleder i Seniorsaken, Harry Martin Svabø.
Et varsku
– Døden aksepterer vi. Men vi kan aldri akseptere, heller ikke denne gruppen, at sykehjemmene våre ikke har den standarden de skal ha, sier styreleder i Seniorsaken, Harry Martin Svabø. Han er også tidligere generalsekretær i Legeforeningen.
Svabø mener at eldres frykt for sykehjem viser at flere ressurser må settes inn for å styrke eldreomsorgen.
– Hvis vi hadde sykehjem der beboerne trivdes, og der jeg kunne trives som besøkende, da ville situasjonen vært helt annerledes, mener han.
Det trengs nytenkning, mener daglig leder ved Grefsenhjemmet i Oslo, Julie Mittet.
Tenke annerledes
– Jeg er ikke enig i at dette handler om penger, sier daglig leder ved Grefsenhjemmet i Oslo, Julie Mittet.
Hun mener helsesektoren er veldig opptatt av å rope om mer penger. – Men jeg tror mye kan gjøres ved å tenke annerledes. Ikke minst må vi aldri glemme at hver og en av våre eldre her er individer som må behandles forskjellig, sier hun.
Julie Mittet skjønner godt at mange er redde for å måtte flytte på sykehjem. – Å komme hit er en stor endring i folks liv. De skal flytte ut av hjemmet sitt, de skal ikke lenger klare seg selv. De skal tas hånd om av andre, av mennesker de ikke kjenner. De vet at de skal flytte inn hit, og at de som regel ikke flytter ut igjen.
Beboer Ulv Gulbrandsen mener livet på sykehjem er et ikke-liv.
Et ikke-liv
Ulv Gulbrandsen ble lagt inn på sykehjem for få måneder siden. En alvorlig lungesykdom har gjort den tidligere industrilederen avhengig av oksygenslanger. Han klarer seg ikke lenger hjemme, og hadde ikke noe annet valg.
– Jeg får den beste pleien jeg kan få, forholdene tatt i betraktning. Jeg har det så godt som jeg kan ha det.
– Likevel synes jeg det var for jævlig å komme hit. Jeg som var så aktiv, jeg kjørte jo bil!
Ulv Gulbrandsen er klar i hodet og bestemt i blikket: – Jeg lever ikke lenger, sier han. – Jeg bare eksisterer.
Hva mener du bør gjøres for at beboerne kan trives?
