Vår Frue kirke i Trondheim er blitt en slags annenrangs kirke. Mye av det som er kastet ut av Nidarosdomen, er havnet her. Dette har ført til at mye av Trondheims historie er å finne i Vår Frue kirke.
Det sier Øystein Ekroll som er forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider - her ved altertavla i Vår Frue kirke (foto: Adresseavisen).
Vår Frue kirke – eller Fruekirka som folk i Trondheim kaller den – tilhørte allmuen. Dit gikk de vanlige borgerne av byen i gamle dager, mens Nidarosdomen var forbeholdt de finere lag i folket.
Om tre år kan Vår Frue kirke feire 800-årsjubileum. Hos Riksantikvaren står den på en eksklusiv liste av særlig nasjonal verdi. Men det har ikke ført til noen ekstra penger til vedlikehold. Flere av de 250 år gamle gullforgylte figurene er støvet ned i skitt og sot og er ikke rengjort på lange tider, sier Ekroll.
Noen kaller Vår Frue kirke Trondheims ”sixtinske kapell”. Kirkeskipet er et av Norges største kirkerom. Det er 15 meter bredt og bredere enn Håkonshallen i Bergen. Det er også bredere enn noe rom i Nidarosdomen og var det bredeste rom i noen bygning i Middelalderen her til lands, sier han.
Spennet i taket er preget av sot og skitt. Under taket ligger trehvelvingen fra 1708 – et areal på om lag 600 kvadratmeter, og på den ligger en malt himmel, med stjerner sol og kanskje engler, sier
Riksantikvar Nils Marstein sier kirkebygningene i Norge betyr mer for landets historie enn kirkene i andre land betyr for deres historie. Det er fordi Norge ikke hadde egen konge eller eget styresett i samme grad som våre naboland for eksempel. Fra reformasjonen og fram til slutten på 1800-tallet hadde vi verken kongehus eller adel her i landet.
Han sier at Vår Frue kirke er blant de 12 kirkene her i landet som har en egen status. De har nok behov for vedlikehold, og det er kommunens ansvar. Vår Frue kirke trenger om lag 20 millioner kroner. Han mener kirkedepartementet bør hjelpe kommunen med å sørge for et forsvarlig vedlikehold av Vår Frue kirke.
Øystein Ekroll er ikke så sikker på at kommunen makter dette ansvaret, fordi kommunene har mye annet å bruke pengene sine på. Kirken inneholder kunstskatter som knapt andre i dette land kan vise maken til, sier han.