Hanne Frosta sammen med generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Faren la om kostholdet fullstendig, og begynte blant annet å innta
. Han fikk et betydelig lengre liv enn kreftlegene hadde trodd.Men for mange kreftpasienter er tanken på å drikke most spinat med brokkoli temmelig fjern.
- For mange handler det i hvert fall i perioder om hva du kan klare å spise, og om å klare å spise noe i det hele tatt, sier kokken Hanne Frosta til NRK.no.
Lite, nøytralt og enkelt
I høst gav den anerkjente kokken ut kokeboka «På bedringens vei» i samarbeid med Kreftforeningen. Selv om det er fokus på sunne og gode råvarer, er hovedpoenget rett og slett å få pasienten til å spise.
- Kreftbehandling forandrer gjerne smaksopplevelsen. Mange beskriver en metallisk bismak. I tillegg er man gjerne kvalm og mangler appetitt, forteller Frosta.
Hun fikk idéen til boka da hun for flere år siden underviste pleiepersonell ved Haukeland universitetssykehus i små retter de enkelt kunne lage til på avdelingene.
- I stedet for å tenke fulle måltider, er det viktig å lage til små smakebiter. Enkle, små ting som gjerne er anrettet på et lite tefat. I stedet for suppe i en suppeskål, kan man servere litt suppe i en kaffekopp, foreslår Frosta.
- Det viktigste når man er så syk, er at man får i seg noe i det hele tatt. Små porsjoner er lettere, og det kan være lurt at maten smaker og lukter nøytralt, fortsetter hun.
- LES OGSÅ:
Ikke lag favorittmaten
Som pårørende til kreftsyke vil man gjerne gjøre det beste for at den som er syk skal få lyst til å spise. Resultatet er ofte at kreftsyke får servert yndlingsmaten sin, for «det må de vel i hvert fall spise».
- Faktisk råder vi til at man holder seg helt unna mat som man tidligere likte veldig godt. Lag heller mat som smaker annerledes enn det du er vant til, oppfordrer Frosta.
I kokeboka har hun lagt vekt på uvanlige smakskombinasjoner. Mat som man ikke vet hvordan skal smake, kan heller ikke smake annerledes.
- I tillegg er alle oppskriftene slik at man ikke får matos. Ofte kan lukta under matlaging være til stor plage for kreftsyke, sier Frosta.
Nøytrale smaker for såre munner
Tilby små måltider og ros pasienten for det som tross alt blir spist, råder Eli Svarstad i Kreftforeningen.
Foto: KreftforeningenEli Svarstad i Kreftforeningen var prosjektleder for boka og jobber også til daglig med kost og kreft.
- En stor utfordring for kreftpasienter, er at mange får såre slimhinner i munnen. Både cellegift og strålebehandling har ofte den bivirkningen, forteller Svarstad til NRK.no.
- Dermed får man ikke bare problemer med matlyst og smak, men også at man har en munn som det er vanskelig å putte mat i, fortsetter hun.
Både varm mat, syrlig mat, sterk mat og salt mat gir ekstra smerter. De fleste foretrekker nøytrale smaker, lite salt og mat som er bearbeidet slik at den er lett å få i seg.
- For eksempel må grønnsaker kokes godt slik at de er myke. Supper og puréer fungerer godt, sier Svarstad.
- LES OGSÅ:
Ta kontrollen - og skryt!
Pårørende spør ofte pasienter med dårlig matlyst hva de har lyst på. Da er det lett å få svaret «ingenting»!
- I stedet kan det være lurt å si «i dag har jeg laget...», «i dag vil jeg du skal prøve...» eller «i dag anbefaler jeg...».
- Et annet godt råd er å servere små porsjoner, og rydde bort maten så snart pasienten er forsynt. Skryt av det man tross alt har spist, oppfordrer hun.
Har man dårlig matlyst, fungerer det best med små porsjoner til faste tider.
- Som pasient bør man tenke på maten på samme måte som medisiner. Ingen gleder seg vel til å ta en pille til fast tid hver dag, men man gjør det likevel, avslutter hun.