NRK Meny
Normal

Fra ernæringsmangel til kampen mot fedme

Da norske myndigheter begynte å gi nasjonale kost- og aktivitetsråd, handlet det først og fremst om å få i folket nok mat. I dag går de til krig mot stillesitting og fedme.

Onsdag la Helsedirektoratet fram den nye norske anbefalingen om kosthold og fysisk aktivitet, som er den første store endringen av de nasjonale kost- og aktivitetsrådene siden 2005.

Der kom det blant annet fram at Helsedirektoratet for første gang anbefaler å redusere stillesitting i kampen mot hjerte-og karsykdommer, kreft, overvket og diabetes.

Henriette Øien

Statens kostholdsråd før 1960 handlet mer om å sikre at folk fikk i seg nok næring, sier Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Foto: Helsedirektoratet
Sagene helsestasjon

OSLO. Fra Sagene Helsestasjon i 1947. Husmødre med barn lærer om riktig kosthold for de små fra en husstellærerinne. Mødrene sitter med barna sine på fanget.

Foto: Skotaam, Th. / SCANPIX

Skolefrokost

På 1930-, 40- og -50-tallet var imidlertid fokuset et annet:

– Da handlet kostholdsrådene først og fremst om å beskytte mot underernæring, og at folk skulle få i seg nok mat og sikre seg nok vitaminer, forteller Øien.

I 1932 ble Oslofrokosten innført ved alle skoler i hovedstaden. Frokosten var satt sammen ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler.

Menyen bestod ifølge Wikipedia av:

  • 1/3-1/2 liter melk
  • To små kneipkavringer eller to knekkebørd med margarin og mysost
  • Et halvt eple eller appelsin eller 100 gram gulrot eller kålrot
  • En teskje tran daglig i vintermånedene

– Da var det sikringskost som gjaldt, og å spise mer kjøtt, melk og fisk, forklarer Øien.

Fettvarsko på 60-tallet

Offisielle norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet ble første gang publisert av Statens ernæringsråd i 1954, og utgitt med noen års mellomrom.

Siden den gang har norske helsemyndigheter gjort en del justeringer, men ingen radikale endringer, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien.

– Endringene siden 60-tallet handler først og fremst om justering av kvalitet på fett og karbohydrater, og mengde av vitaminer og mineraler, forteller Øien.

Da Norge opplevde en enorm velstandsoppgang fra 60-tallet, oppstod bekymringer som vi kjenner oss igjen i i dagens kostholdsråd.

– Det ble fokus på faren ved mye mettet fett, og hjertekar- og andre sykdommer som følger av dette. Mange av rådene som vi gir for å forebygge en rekke sykdommer i dag, er de samme som ble gitt på 60-tallet, sier Øien.

Hun sier det ble et stort fokus på å skjære ned på fettforbruket fra 60-tallet og fram til i dag etter at myndigheten så forbindelsen med økende hjertekardødelighet.

– På 80-tallet kom lettmelka som fikk stor betydning for å få ned forbruket av mettet fett, og Fjernsynskjøkkenet hadde mange ernæringsanbefalinger om ernæringsriktig kosthold.

5-om-dagen

Den Store Norske Matdagen, Bjørn Dæhlie har gitt Kåre Norum i Statens Ernæringsråd den offisielle 5-om- dagen-dressen. 5 om dagen er en langsiktig kampanje som har vært kjørt i regi av BAMA siden 1992, og hvor formålet er å påvirke barn og ungdom til mer positive holdninger til frukt og grønnsaker.

Foto: Lars Aamodt / NTB scanpix

Mer detaljert

Rådene fra helsemyndighetene ble også mer detaljerte etter hvert som man fikk mer kunnskap om ernæring.

Det var lenge en tradisjon å ikke tallfeste matanbefalinger, men heller gi råd som «spis mer eller mindre» av dette.

Denne tradisjonen ble brutt i 1996 da Statens ernæringsråd ga anbefalingen om at man bør spise minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt og bær
daglig («5 om dagen»-anbefalingene), ifølge Nasjonalt råd for ernæring.

– På 90-tallet fikk vi mer kunnskap om frukt og grønt. Dette resulterte i «5 om dagen-satsningen» for å øke frukt og grønt-inntaket, sier Øien.

Nøkkelråd for et sunt kosthold

Endringene i kostholdsrådene siden 1960 handler mer om justeringer av forholdet mellom karbohydrater, fett og liknende og kvalitet. Bilde fra Helsedirektoratets nøkkelråd for sunt kosthold i 2011

Foto: Helsedirektoratet / Skjermdump

2014: Fokus på å brenne energi

I den nye anbefalingen har Helsedirektoratet satt søkelyset på fysisk aktivitet. Fortsatt gjelder rådene om et variert og sunt kosthold, men denne gangen har Helsedirektoratet også inkludert råd om at man skal balansere hva man spiser og drikker opp mot hva du forbruker av energien gjennom fysisk aktivitet.

Rådet om fysisk aktivitet for voksne er endret fra minimum 30 minutters moderat fysisk aktivitet hver dag, til minst 150 min/uke av moderat intensitet eller minst 75 min/uke med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

– Fysisk aktivitet har fått mye større plass nå enn tidligere, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Øien.

– I dag ser vi mer helhetlig på dette. Rådene har blitt mye mer konkrete. Vi har fått mer kunnskap om selve matvarenes betydning. «5 om dagen» gjelder fortsatt, og det gjør også anbefalinger om fullkorn og mettet fett, sier Øien.

Tidligere anbefalinger fra norske myndigheter om kosthold og fysisk aktivitet:

2005

  • Alle voksne bør være fysisk aktive i minst 30 minutter per dag. Barn og unge bør få mest mulig tid til fysisk aktivitet og være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag
  • Fett (regnet som totalt fettinnhold inklusivt glyserol og andre fettkomponenter) bør bidra med 25–35 energiprosent. Inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 prosent av energiinntaket.
  • Karbohydrater bør bidra med 50–60 prosent av energiinntaket. Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10 prosent av energiinntaket
  • Protein bør utgjøre 10–20 prosent av energiinntaket

Kilde: Helsedirektoratet

2009

  • Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
  • Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
  • Spis grove korn- og brødvarer
  • Spis mer fisk – både som pålegg og middag
  • Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
  • Velg myk vegetabilsk margarin eller olje
  • framfor hard margarin eller meierismør
  • Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
  • Vær varsom med salt
  • Vann er den beste tørstedrikk

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring

2011

  • Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  • Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  • Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  • Spis fisk tilsvarende 2–3 middagsporsjoner i uken.
  • Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  • Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
  • Vann anbefales som drikke.
  • Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  • Begrens inntaket av salt.
  • Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.
  • Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.