Fortsatt union?

FBI har sammenlignet den norske og svenske forbrukerverdenen.

Bedre velferd, mer sikkerhet

Vi er stolte av den norske velferdsstaten, men på flere områder ligger nok svenskene bedre an enn vi. For eksempel får svenskene dekket store deler av tannlegeutgiftene sine, mens det kun er få typer tannbehandling som blir refundert i Norge.

Dessuten er alle svenske barn i prinsippet garantert plass i barnehage og maksprisen er om lag halvparten av hva den er vedtatt å være her i landet.

Den høye dekningen og prisforskjellen kan nok forklare at så mange som 85 prosent av de svenske barna går i barnehage, mens det tilsvarende tallet i Norge er 69 prosent.

Levealder er gjerne et uttrykk for levestandard. Og også på dette området slår svenskene oss. Svenske menn lever i gjennomsnitt ett år lengre enn oss og blir 78 år gamle, mens svenske kvinner lever et halvt år lengre enn sine norske søstere.

Tradisjonelt sett har svenskene vært mer opptatt av sikkerhet, spesielt for barn. Og selv om vi kommer etter også her på berget, ligger nok svenskene fortsatt foran med sin lovregel om at alle svenske barn må bruke sykkelhjelm, ellers risikerer foreldrene å få bot.

Billigere bil, men dyrere mat og bolig

Bilprisene er klart lavere i Sverige.

En Volvo V70, som var den mest solgte bilen i Sverige i fjor, koster i Sverige 244.570,- norske kroner, mens den i Norge kommer på hele 447.850,- kroner.

Den store prisforskjellen skyldes det relativt høye skatte og avgiftsnivået på biler i Norge. Mange nordmenn reiser dessuten over grensen for å reparere bilen sin for en rimeligere penge. Nordmennene bruker dermed en større andel av utgiftene sine på bilbruk enn svenskene gjør. Og sammen med bedre veier og høyere fartsgrenser, vil mange mene at det er bedre å være bilist i Sverige.

Det er ventet stor tilstrømming av nordmenn som skal over grensen å handle billig mat på andre pinsedag. Denne dagen ble nylig opphevet som fridag i Sverige, til gjengjeld fikk svenskene en ny fridag, på nasjonaldagen 6. juni.

Riktignok er de svenske matvareprisene lavere enn de norske. Men ser vi på hvor mye husholdningene bruker på mat i de to landene, blir nok mange overrasket når tallene viser at svenskene faktisk bruker en høyere andel enn nordmennene. Mens svenskene bruker 12,8 prosent av lønna til mat, brukte nordmennene 11,4 prosent.

Svenskene bruker og en høyere andel på boutgifter enn nordmenn. Selv om vi lokkes med lave huspriser i Sverige, er skatte- og avgiftsnivået for boliger høyt. Dessuten har det vært en sterkere grad av urbanisering i Sverige, og i og med at boligkostnadene er høyere i tettbygde strøk, bruker svenskene mer penger på å bo. Nordmenns utgifter til bolig utgjør 23,6 prosent av lønna, mens det tilsvarende tallet i Sverige er 29,2 prosent.

Dessuten er det langt flere som leier bolig i Sverige, mens vi nordmenn er mer opptatt av å eie. Hele 67 prosent bor i hus de eier i Norge, mens det tilsvarende tallet for svenskene er 54 prosent.

Høyere arbeidsledighet og mindre lønn

Arbeidsledigheten er større i Sverige, og oversiktene fra mars i år viser at 5,3 prosent av den toatel arbeidskraften i Sverige var arbeidsledig, mens det i Norge var 3,7 prosent arbeidsledige.

Den største forskjellen inntreffer imidlertid på lønningsdagene. Svenskene tjener jevnt over dårligere enn oss. En oversikt over gjennomsnittlig industrilønn i Europa, viser at Norge ligger høyt oppe, kun slått av Sveits og Danmark, mens svenskene ligger et godt stykke lenger ned på lista. For hver 100 kroner som nordmennene tjener, får svenskene kun 68 kroner.

Hvis vi ser på hva vi får igjen i kjøpekraft, jevner det seg mer ut mellom nabofolkene, men fortsatt ligger svenskene 15 prosentpoeng bak nordmennene.

Svenskene betaler dessuten mer i skatter og avgifter enn oss, og det forklarer selvfølgelig at de også er bedre stilt når det gjelder velferd og kollektive ytelser.

Fortsatt union

Så hvordan hadde vi hatt det i Norge hvis unionen ikke var blitt oppløst? Den norske oljeutvinningen har sikret oss nordmenn 1000 milliarder på bok, mens svenskene har omtrent tilsvarende beløp i statsgjeld. Så dersom vi fortsatt hadde vært i union med Sverige, ville begge land sannsynligvis gått i null.

Og det hadde i alle fall ikke blitt noen markering av at det er 100 år siden unionsoppløsningen.