Reporter Hilde Torgersen og fotograf Silje Østmoe
Stort behov for hjelp
Psykiske problemer blant førskolebarn er mer omfattende enn vi tror. Ett av ti barn under skolealder kan ha psykiske problemer av en eller annen art. Det finnes lite forskning på dette i Norge, men de undersøkelsene som er gjort i utlandet, og det fagfolk i Norge regner med, er at et av 5 småbarn trenger hjelp av lege eller helsestasjon, mens et av 20 småbarn trenger spesialisthjelp.
Ikke tilpasset
Behandlingstilbudet i Norge er ikke tilpasset et så stort antall barn som trenger hjelp. I dag er det tilbud til under halvparten av de barna som har problemer. Professor, Lars Smith, ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier hjelpetilbudet langt fra er godt nok.
Ikke vent og se
- Det er en altfor stor grad av "vente og se-holdning", noe som igjen bare fører til at problemene blir større, og vanskeligere å gjøre noe med. Både helsepersonell og foreldre må i større grad søke hjelp dersom barna har problemer, sier Smith.
Behandle hele familien
Nic. Waals institutt i Oslo har psykiatrisk behandlingstilbud til småbarnsfamilier. Seksjonsleder, Rigmor Grette Moe, ved spe- og småbarns-avdelingen, sier det ikke er barn som kommer til dem for behandling, men hele familien.
- Vi er ikke opptatt av å sette noen diagnose på barna, men av å hjelpe hele familien til å fungere bedre sammen.
Glad for hjelpen
For familien Bærøe Bjørn har det tilbudet de har fått på Nic. Waals institutt vært svært viktig. De to døtrene Eline på 2 1/2 år og Ida på 1 år, springer i dag smilende rundt foreldrene og leker. For et halvt år siden var moren helt utslitt av nattevåk og grinete unger. Ungene var plaget av både allergi og andre fysiske problemer. Til tross for at de ble behandlet av lege for de fysiske plagene, fortsatte gråtingen både på dagtid og nattetid.
Våken familie
- Vi skjønte da at det ikke bare var fysiske problemer, men også psykiske, sier familien. For dem var det viktigste å få hjelp, uavhengig av hvem som ga dem hjelp. - At vi er på en psykiatrisk klinikk er ikke noe problem for oss, vi ser på dette som ren familieterapi, og hvem har ikke behov for hjelp i samlivet av og til, sier Bærøe. Far Marius Bjørn sier at kolleger og venner i begynnelsen var noe skeptiske, for "dere har vel ikke barn med psykiske problemer". - Men vi har vært åpne om dette hele tiden for omgivelsene, og skepsisen er nå borte, sier Bjørn.
Mykere rutiner
Mens de tidligere var strenge med rutiner og leggetider, har de nå lært at Eline var redd på natten, og hadde mareritt. - Da var det helt feil å være streng, og det siste halvåret har vi lært å være mye tryggere på oss selv. Vi har latt Eline sove inne hos oss når hun var redd. Fra å være inne hos henne 10 ganger hver eneste natt, får vi nå sove hele natta. - Det er helt fantastisk, sier Kristin Bærøe. Familien regner med å være ferdige med behandlingen på Nic. Waals institutt i løpet av en måneds tid.
Lange ventelister
Også helsetilsynet har hatt en gjennomgang av det psykiatriske tilbudet for barn. Tilsynet viser at tilbudet ikke er godt nok. Det er til dels lange ventelister for å komme til behandling, og samarbeidet mellom de ulike etatene i helsetjenesten er ikke god nok, sier assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut. Nå er det helsetilsynet i de forskjellelige fylkene som skal påse at tilbudet til barna er bra nok.
Opptrappingsplan
I den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatri, er målsettingen å få på plass et tilbud til 5 prosent av barna. I dag er det rundt halvparten så mange plasser, i følge tilsynsrapporten fra Statens Helsetilsyn. I dag og i morgen skal det nasjonale rådet for prioriteringer i helsevesenet diskutere hva som kan gjøres for å bedre tilbudet til de minste.
Sektretariatsleder O.Christian Rø, sier de skal diskutere hvordan målsettingene i opptrappingsplanen er fulgt opp så langt.
Fange opp tidlig
- Vi må også se på hvordan vi skal fange opp disse barna så tidlig som mulig, for å sikre at de får et best mulig tilbud. Vi skal vurdere masse-undersøkelser av småbarn, men det er kanskje mest interessant å se på hva helsestasjonene kan gjøre på dette området, sier Rø.
Helsestasjonen
Alle norske barn er tilknyttet en helsestasjon, og der er de flinke til å måle fysisk utvikling som høyde, vekt, hørsel og syn. - Kanskje vi må legge større vekt på den psykiske utviklingen til barnet også, sier Rø. De anbefalingene som rådet kommer fram til i morgen, legges fram for helseminister Dagfinn Høybråten.
Også professor Smith er opptatt av hva helsestasjonene kan gjøre.
Psykologer på helsestasjonen
- Dersom psykologer hadde vært inne på helsestasjoner og i barnehager, ville barn med problemer blitt fanget opp mye tidligere, sier Smith. Han mener det er en mye større feil å fange opp for få barn, enn om noen ble fanget opp som det senere viser seg ikke har problemer likevel. Alle problemer er enklere å løse jo mindre barna er. Negativ utvikling forsterker seg over tid, og uheldige relasjoner i familien blir etterhvert et mønster. Barnas hjerne er også mye mer fleksibel når de er små, sier Smith.
Søk hjelp, ikke vent
For familien Bærøe Bjørn var tilbudet de fikk på Nic. Waals institutt redningen. - Jeg var så utslitt og hadde så kort lunte, at jeg tilslutt gikk på helsestasjonen med mine to jenter, og sa at jeg ikke orket mer. Da fikk jeg henvisning videre til Nic. Waals institutt, og det reddet oss, sier Bærøe. Hun oppfordrer andre foreldre til ikke å vente med å søke hjelp, men heller gå en gang for mye enn en gang for lite.