Både svensk og norsk TV3 sender for tiden dokumentarserier fra henholdsvis svenske og norske sykehus. Den svenske serien fra Universitetssykehuset i Uppsala må nå tåle sterk kritikk.
En tverrvitenskapelig studie som har gransket den første sesongen av "Sjukhuset" peker på at pasientene står i et avhengighetsforhold til de ansatte på sykehuset.
Dermed kan det være vanskelig for dem å si nei til deltakelse, mener forskerne.
- Bare to av partene har noe å vinne
To av partene er tydelige vinnere i denne saken, skriver dosent Jörgen Lundälv og lektor Karin Fogelberg i .
"Sykehuset håper på PR-gevinst ved å vise fram sykehusets virksomhet i tv-serien. TV3 håper på kommersiell framgang gjennom å sende et spennende program. Men hva har pasienten å vinne?" skriver de.
Mange av pasientene i tv-serien er akutt syke og blir filmet før de kan gi sin godkjennelse. En eventuell skade ved tv-teamets tilstedeværelse har da allerede skjedd, mener forskerne, som også påpeker at en følelse av takknemlighetsgjeld til sykehuset kan få dem til å signere.
- Vi har strenge retningslinjer
Norske "Sykehuset" følger utvalgte ansatte på Akershus Universitetssykehus.
- Vi har veldig strenge rutiner. Det er legen eller sykepleieren som spør om tillatelse til filming, og pasientene har fem dagers angrerett. I spesielt følsomme saker blir de i tillegg oppringt i etterkant, og i noen tilfeller får de se innslaget før de bestemmer seg, forteller prosjektleder Peter Blanck i TV3.
Han legger til at alle episoder blir forhåndsgodkjent av ledelsen ved sykehuset.
- Faktisk har pårørende til døende kreftpasienter oppmuntret oss til å filme. De synes det er viktig. Og vi mener jo også at dette er en viktig serie, sier prosjektlederen.
Den norske serien fokuserer ikke i samme grad som den svenske på akuttmedisin, og TV3 viser til at pasientene i slike situasjoner har blitt fullstendig anonymisert.
