Foto Anders Leines
Kengurumetoden oppsto i Colombia på grunn av lite ressurser og kuvøseplass. Den er også flittig brukt i U-land, der teknisk medisinsk utstyr er en mangelvare.
Men metoden har vist så gode resultater at også velutstyrte sykehus i de skandinaviske landene har tatt den til seg.
— Vi opplever at den største fordelen med kengurumetoden er at vi kan erstatte medisinsk teknisk utstyr som kuvøser, som regulerer barnets temperatur og fukt, og en del overvåkningsutstyr, med mamma eller pappa. De kan på en like bra måte regulere temperatur og fuktighet for barnet. Når foreldrene har barnet hud mot hud så kjenner de veldig tydelig hvordan barnet har det, og man slipper den atskillelsen som kuvøsen gir.
Dette forteller Uwe Ewald, overlege ved prematuravdelingen ved Akademiska sjukhuset i Uppsala i Sverige.
— Vi har sett økt tilfredsstillelse hos familiene, mindre infeksjoner og bedre ammingsresultater, sier Uwe Ewald, overlege ved prematuravdelingen ved Akademiska sjukhuset om kengurumetoden.
Barn får færre problemer
Forskning har også vist at hudkontakten ved kengurumetoden fører til at problemer som tidligfødte barn ofte har, som puste- og ammeproblemer, forbedres.
— Vi har sett økt tilfredsstillelse hos familiene, mindre infeksjoner og bedre ammingsresultater. Det er ofte veldig vanskelig for kvinner som føder for tidlig å lykkes med amming, men med kengurumetoden så går det bedre, forteller Ewald.
Han mener også at alle barn har rett til å være hos foreldrene sine, og alle foreldre har rett til å være sammen med sitt barn under hele sykehustiden. I dag har foreldre rett til å bo sammen med sitt syke litt eldre barn, men på de aller fleste sykehus er det fremdeles ikke slik for de aller minste barna, de som kom til verden før tiden.
— Det er vårt grunnprinsipp. Vi synes det burde være like naturlig i omsorgen for de premature barna å ikke separere det nyfødt friske barnet, eller det litt større syke barnet fra sin mamma. Det gjøres ikke i dag, men det gjorde man for 20 år siden. Vi vil ha et miljø på avdelingen hvor det er mulig for foreldre å være hos sine barn hele tiden, sier overlegen.
Bygget om avdelingen
For ett år siden bygget sykehuset i Uppsala om avdelingen for å kunne gjennomføre en pleie som i større grad inkluderte foreldre og hindret separasjon fra de tidligfødte barna.
Kengurumetoden brukes også i Norge, men Akademiska sjukehuset er foreløpig det eneste i Norden der foreldre er kuvøse 24 timer i døgnet.
På tre intensivrom ligger de aller minste og svakeste barna. På hvert rom er det plass til fire barn, der det er kuvøser tilgjengelige. Barna har hvert sitt avlukke delt av halve lettvegger. Der er det også plass til en forelderseng eller en stol. Foreldre velger selv hvor mange timer de ønsker eller klarer å være kengurumamma.
Metoden brukes også i Norge
Kengurumetoden brukes også i Norge, men Akademiska sjukehuset er foreløpig det eneste i Norden der foreldre er kuvøse 24 timer i døgnet.
De aller fleste sykehus både i Norge og Sverige har fokus på hudkontakt mellom foreldre og den nyfødte. Men en undersøkelse gjort på prematuravdelingene ved de fire største svenske sykehusene viste at den faktiske hudkontakten barna hadde med foreldrene var i snitt kun to timer per dag.
— Jeg tror at det er samme sak i Norge. Man har en positiv innstilling, men i praksis så blir det en slags belønning eller dessert for foreldrene. Den lille timen på formiddagen og kvelden. Slik var det hos oss før også, sier Ewald.