Før i Norge var det en skikk at alle mødre sjekket ungene sine for lus hver lørdag.
– Sånn burde det være også i dag. Alle foreldre må ha lusekam og sjekke barna sine for hodelus så ofte de orker – og sette i gang med behandling dersom de finner noe, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI).
– Hvis foreldrene hadde sjekket barna ukentlig, eller i det minste månedlig, så ville mange av barnas venner og familie unngått lus.
Les også:
– Viktig at lusene oppdages tidlig
Før barn begynner å klø og lus oppdages, har det gjerne gått tre til fire måneder. På den tiden har lusa hatt mange generasjoner, som har funnet veien videre til nye hoder.
– At hodelus oppdages tidlig og bekjempes er derfor det aller viktigste for å redusere forekomsten i samfunnet - viktigere enn å fremstille de aller beste lusemidlene, sier Ottesen.
Les alt om hodelus på FHIs nettsider.
Snakk om lusene
Ottesen innser at ukentlige runder med lusekammen blir litt mye for travle familier. Men regelmessig sjekk av alle barn, hadde spart mange for kløe. Man må også snakke om lusene.
– Foreldrene må fortelle andre foreldre om det når barna har lus, for å unngå spredning, sier Ottesen.
– De som ikke sier noe, er lusenes beste venn.
Les også:
Mest lus nå
August og september er lusenes toppmåneder. I fjor ble det kjøpt inn 14 000 pakker med lusekurer (mest Prioderm og Malation) bare i løpet av august.
På en vanlig dag i løpet av høsten har to til fire prosent hodelus. Mellom sju og åtte prosent av alle norske barn får lus i løpet av et år. Når barna er 11 år, har 60 prosent av jentene og 50 prosent av guttene hatt lus, ifølge tall fra FHI.
– Selv om det varierer litt rundt i landet, er det ikke store forskjeller på for eksempel Oslo øst og vest, sier Ottesen.
– Men desto flere barn man har, desto større er sjansen for at barna får lus - rett og slett fordi barna smitter hverandre.
Les også:
...og stadig mer
I fjor var det flere som fikk hodelus enn året før; tendensen ser med andre ord ut til å være økende. Dette kan ha å gjøre med en kampanje som Lusfri Norge arrangerte fra 2006 til 2009, men ikke i 2010.
– Vi sendte ut over 400 000 lusekammer, og det var enorm fokus på kamming to helger i året, uke 10 og 35, sier Anne Louise Leikfoss, daglig leder og ildsjelen bak prosjektet Lusfri Norge.
– Dette hadde synlig effekt og er noe myndighetene bør følge opp når vi nå ikke er like aktive lenger.
Les også:
– Foreldrenes ansvar
Leikfoss har frivillig jobbet med bekjempelse av hodelus i Norge i disse årene, men har nå begynt å trappe ned, fordi det blir for mye arbeid.
– Vi hadde et godt samarbeid med Leikfoss og er veldig positive til det arbeidet hun gjorde. I de årene hun sendte ut materiell og så videre i forbindelse med kampanjene i uke 10 og 35 ble det solgt mindre lusemidler.
Bør ikke myndighetene følge opp?
– Det er ikke FHIs oppgave å sette i gang denne type kampanjer; vi er en forskningsinstitusjon, men jeg skulle gjerne ønske at en foreldredrevet organisasjon ville drive Leikfoss' arbeid videre.
– Mange foreldre ønsker at skolene tar ansvar, men det er ikke skoler/ helsesøstres oppgave å undersøke barna for lus – det er foreldrenes. Det er først og fremst i hjemmene bekjempelsen av lus må skje.
Selv om prosjektet Lusfri Norge nå lever mer eller mindre sitt eget liv på nettsidene, uten ytterligere markedsføring av kampanjene, er det også i år sendt ut 3000 kammer før førstkommende helg (uke 35), og Anne Louise Leikfoss oppfordrer alle foreldre til å lusekjemme barna sine når helgen kommer.
Les også: