Hva er det mennesket frykter mest av alt? En ny ide eller nye frustrerende ord? Det er noen av spørsmålene vår tid sliter med når mord gjøres til underholdning. Det sier ressigør Bentein Baardson ved Riksteatret i Oslo.
Teatret har satt opp forestillingen "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij. Dette er en av de beste roanene som er skrevet, mener Baardson. Riksteatret har hatt suksess med å sette opp kjente romaner. Tidligere har det mest vært norsk, men nå går vi til utlandet.
Her ser vi en situasjon fra oppsetningen - med Erik Hivju og Fridtjov Såheim, sistnevnte som Raskolnikov (foto: Erik Berg).
Den unge studenten Raskolnikov ser på seg selv som et overmenneske med rett til å drepe. Men når handlingen er utført, drives han inn i en klaustrofobisk samvittighetskonflikt.
To mord er begått, men det er ingen hemmelighet hvem som har gjort det. I stedet følger vi kvalene og samvittighetskonflikten morderen gjennomgår fram til tilståelsen, forteller Baardson. Sammen med Bodil Kvamme har han dramatisert det store og omfattende stykket.
Fridtjof Såheim har hovedrollen som Raskolnikov, og stykket har premiere i Steinkjer 4. september.
Mordene går slik inn på Raskolnikov at han blir liggende på hybelen sin i en sammenhengende feberfantasi. Der veksler han mellom hovmod og fortvilelse, og overbevisningen om retten til å drepe stilles opp mot en dypere erkjennelse om soning og tilgivelse.
Dette er et evig aktuelt tema, sier Baardson. Men det er ingen som har beskrevet psyken så sterkt som Dostojevskij har gjort, mener regissøren.
I stykket er Sonja et menneske som bryr seg. Hun er dypt kristen. Hun er ikke et overjordisk menneske, men en "bærer" av tilgivelsen, sier Bentein Baardson.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.