NRK Meny

– Vi spiser altfor mye salt og for lite fisk

Vi spiser stadig mindre fisk, og dobbelt så mye salt som anbefalt. Helsemyndighetene ønsker bedre samarbeid med matvarebransjen.

Laks

Vi spiser mer kjøtt og mindre fisk. Helsemyndighetene er ekstra bekymret for at vi får i oss dobbelt så mye salt som anbefalt.

Foto: Vegard Stana / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Hver og en av oss spiser i gjennomsnitt 34 kilo fisk i året. Forbruket har sunket jevnt og trutt i flere år, og gikk ned med én kilo per innbygger fra 2010 til 2011.

Samtidig økte inntaket av kjøtt med én kilo, til totalt 75 kilo i året.

Det viser Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold, som ble lagt fram i dag. Myndighetene mener at stort inntak av fete meieriprodukter og kjøtt gjør at vi fortsatt får i oss for mye mettet fett.

Det usunne mettede fettet bidrar nå med 16 prosent av energiinnholdet i maten vår. Med andre ord mye mer enn det anbefalte nivået på 10 prosent.

– Det hadde vært en fordel om forbruket av fisk økte i stedet for forbruket av kjøtt, sa fungerende helsedirektør Knut-Inge Klepp da tallene ble presentert i formiddag.

Han mener det er et paradoks at vi spiser stadig mindre fisk i fiskelandet Norge.

– Alt for mye salt

Knut-Inge Klepp

Fungerende helsedirektør Knut-Inge Klepp presenterte flere bekymringsfulle tall om norske matvaner i dag. Men alt er ikke like negativt, mener han.

Foto: Helsedirektoratet

Men Helsedirektoratets største bekymring er de store mengdene salt vi får i oss.

Gjennomsnittlig spiser hver av oss 10 gram per dag. Det er dobbelt så mye salt som anbefalt, og dermed en stor risikofaktor for hjerte- og karsykdommer som er den vanligste dødsårsaken i dagens Norge.

På den positive siden fastslår rapporten at det norske folk spiser mer grønnsaker og mindre sukker enn noengang.

Selv om inntaket av frukt og bær gikk litt ned fra 2010 til 2011, spiste vi to kilo mer grønnsaker i 2011 sammenlignet med året før.

Totalt konsumerte vi 161 kilo frukt og grønt i 2011.

– Dette er en gledelig utvikling som vil gi helsegevinst. Frukt, bær og grønnsaker er viktige i kostholdet fordi de kan bidra med å forebygge en del typer kreft og hjerte-karsykdom, sier Klepp.

Gjennomsnittsnordmannen får nå i seg 30 kilo sukker i året. Selv om dette fortsatt er et høyt tall, er det hele 14 kilo mindre enn i 1999. Brus og godteri er de største søte "synderne".

Det anbefalte energiforbruket fra sukker bør ikke overstige 10 prosent, men det faktiske tallet er nå 14 prosent. Det er riktignok en nedgang på tre prosentpoeng fra 2010, men altså fortsatt for høyt, ifølge helsemyndighetene.

61 liter brus og 14 kilo godteri

Smågodt

Hver av oss spiser gjennomsnittlig 14 kilo sjokolade og godterier hvert år. I tillegg får vi i oss mye sukker fra en lang rekke andre matvarer, totalt 30 kilo.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Vi drikker i gjennomsnitt 61 liter sukkerholdig brus per år.

– Dette er fortsatt et høyt forbruk, fastslår helsedirektøren. Han mener sannsynligheten er stor for at den hyppige brusdrikkingen gir økt risiko for overvekt, spesielt i kombinasjon med liten fysisk aktivitet.

I 2011 kjøpte hver av oss gjennomsnittlig 14 kilo godterier. Forbruket av disse søtsakene har økt betydelig de siste 30 årene.

Dette er noe av bakgrunnen for at Helsedirektoratet og det nasjonale Fagrådet for ernæring ønsker et bedre samarbeid med matvarebransjen for å nå målene om bedre kostholdsvaner hos den norske befolkningen.

Her er noen andre fakta om det norske kostholdet akkurat nå, det vil si i 2011 som er de siste tilgjengelige tallene:

  • Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.
  • Vi drikker stadig mindre melk. Helmelken har nesten forsvunnet fra norske frokostbord. Forbruket av lett- og skummet melk er fire ganger større enn H-melken.
  • Forbruket av friske matpoteter går også nedover. Nå spiser hver av oss 22 kilo, som er 10 kilo mindre enn i 1999. Bearbeidede poteter (chips og pommes frites) selger mer (28 kilo) enn friske poteter.
  • Grønnsaker er blant de varegruppene som har hatt stor prisøkning de siste årene.
  • Tre firedeler av saltet vi får i oss kommer fra ferdigmat. Derfor ønsker Helsedirektoratet at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i produktene sine.
  • Salget av ost har flatet ut de siste årene. Nå spiser vi 16 kilo per person i året. Fete ostetyper er i ferd med å bli mer populære.
  • Kari og Ola Nordmann spiser drøyt 3 kilo smør i året, et forbruk som ikke har endret seg mye de siste 20 årene. Salget av margarin er derimot det laveste på mange år (8,8 kilo).
  • Vi drikker tre ganger så mye vin som i 1980. Og vi drikker tre ganger så mye øl som vin. I 2011 var forbruket ren alkohol 6,6 liter per innbygger, det samme som året før. I tillegg kommer 2 liter uregistrert forbruk (smugling, hjemmebrent og turistimport).
  • 10 prosent av befolkningen drikker halvparten av alkoholen, mens ytterligere 10 prosent ikke har drukket alkohol det siste året.
  • Hver av oss konsumerer 12 kilo egg og 8 kilo fløte/rømme i året. Det er på omtrent samme nivå som de siste ti årene.

LES OGSÅ: Flere undervektige enn overvektige barn ved vestkant-skoler

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.