Fødselsdepresjon betyr mindre for barnet enn tidligere antatt

Den utbredte oppfatningen om at fødselsdepresjon er skadelig for barnets psykiske helse ser ikke ut til å stemme, ifølge ny forskning.

Lene Julsen

Journalist og forfatter Lene Julsen (33) har slitt med fødselsdepresjon etter at hun fikk datteren Sofia.

Foto: Privat

Line Gjerde

Line Gjerde, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Jarle Kjær Bremseth
Lene Julsen

Lene Julsen debuterer om kort tid som forfatter. I boka «Naturmannen og jeg. Han lovet meg aldri gull, bare grønne skoger», skriver hun blant annet om fødselsdepresjon.

Foto: Privat

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at fødselsdepresjon hos mor ikke øker risikoen for problemer hos barnet.

– Oppfatningen om at fødselsdepresjon er skadelig for barnets psykiske helse ser da ikke ut til å stemme, sier førsteforfatter Line C. Gjerde, postdoktor ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Studien er ifølge Folkehelseinstituttet den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor og senere problemer hos barnet.

– Vi har sett på barn som er halvannet, tre og fem år gamle. Målemetoden vi har brukt er godt egnet til å fange opp atferds- og emosjonelle vansker hos barn, opplyser Gjerde.

– Påvirket ikke babyen

Lene Julsen (33) har slitt med kraftig fødselsdepresjon etter at hun fikk datteren Sofia (2).

– Jeg begynte å merke symptomer på angst og utmattelse rundt fem måneder ut i svangerskapet, forteller hun.

Til tross for fødselsdepresjonen gledet Lene seg til å bli mor.

– Pappaen og besteforeldre avlastet da jeg trengte hvile. Jeg var aldri redd fødselsdepresjonen skulle påvirke Sofia.

– Spedbarnsfasen er utelatt

Marit Bergum Hansen er leder av det nasjonale kompetansenettverket for sped- og småbarns psykiske helse ved RBUP.

Etter hennes vurdering er det ikke grunnlag for å trekke konklusjoner slik forfatterne gjør i studien. Hun reagerer på at det første måletidspunktet er seks måneder etter fødsel og at den sårbare spedbarnsfasen dermed ikke er inkludert.

Marit B. Hansen

Marit Bergum Hansen, avdelingssjef og leder av det nasjonale kompetansenettverket for sped- og småbarns psykiske helse.

Foto: Kaja Askevold

– Forekomsten er høyest i løpet av de første månedene etter fødselen for deretter å minke kraftig, sier Hansen.

– De mest deprimerte kvinnene har med all sannsynlighet ikke deltatt i studien. Sannsynligvis er det kun de med lette og moderate plager som er med. Årsaken er at det er krevende å fylle ut og returnere spørreskjema over år, noe de mest deprimerte sannsynlig ikke orker, fortsetter hun.

Hansen understreker at mange som er plaget av depresjon rundt svangerskaps- og barseltid klarer seg godt.

– Mødrene kan være deprimerte, men likevel sensitive overfor barnet, påpeker Hansen.

– Stort spenn i undersøkelsen

Postdoktoren står fortsatt inne for resultatene i studien.

– Det er spekulativt å påstå at utelating av de mest deprimerte gir skjeve resultater. Om dette var sant vil det også være relevant for alle tidligere befolkningsstudier, ikke kun denne studien, uttaler Gjerde.

Hun forteller at måletidspunktet, seks måneder etter fødsel, er mye brukt i andre studier.

– Vi kan ikke utelukke at fødselsdepresjonen har hatt en kortvarig effekt på barna, men denne effekten er i hvert fall forsvunnet innen barnet er halvannet år gammelt. Samtidig er det underlig at det skulle være en stor sammenheng i en kort tidsperiode rett etter fødsel og ingen sammenheng i månedene etterpå, sier Gjerde.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)