Flere går i dating-fella

55 nordmenn klaget i fjor til Forbruker Europa etter å ha blitt lurt på utenlandske sider for nettdating. Det er mer enn dobbelt så mange som året før. Og tallet er trolig bare toppen av isfjellet.

– Dating på nettet er et stort og økende internasjonalt marked. Men dette markedet er lite regulert av loven, og da er det lett å gå i fella hvis man godtroende dater på useriøse nettsteder. Mye tyder på at stadig flere gjør det, sier Ragnar Wiik til NRK.no. Han leder den norske avdelingen av Forbruker Europa.

Forbruker Europa er den norske avdelingen av det europeiske nettverket av forbrukerkontorer. Kontoret gir informasjon og veiledning til norske forbrukere om rettigheter og plikter ved handel over landegrensene.

De hyppigste klagene kommer fra folk som blir bondefanget inn i kostbare abonnementer. Noen klager også fordi de opplever at datingen ikke skjer med virkelige personer.

• LES OGSÅ: Nordmenn går fortsett i fella

Setter seg ikke inn i betingelsene

Tidligere i vinter fortalte Økokrim at nordmenn sender mange millioner kroner hvert år til falske profiler på nettdatingsider. Og at det som oftest er godt voksne kvinner som lar seg lure.

Men de fleste klagene Forbruker Europa mottar om useriøse datingtjenester, kommer fra menn.

– Klagene går stort sett på at man raskt finner ut at datingtjenesten ikke er noe å satse på. Klagerne prøver å kansellere, enten fordi de er misfornøyd med svarene de får, fordi kandidatene ikke synes å være reelle, eller at de ikke matcher i det hele tatt, forteller Ragnar Wiik.

– Men kanselleringen går ikke igjennom. Man kan ha kansellert på feilaktig måte, eller man tror at det ikke kommer flere krav når profilen fjernes.

– Folk har ikke satt seg inn i betingelsene, som heller ikke er lett tilgjengelige. De aller fleste får ikke med seg at medlemskapet fornyes automatisk, sier han.

– Noen norske inkassobyråer inndriver kravene på vegne av flere slike nettsteder. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende, mener Ragnar Wiik.

Oftere i Forliksrådet

– De som krever pengene sitter gjerne i utlandet, men inkassobyrået er norsk, sier Forbrukerrådets kommunikasjonsrådgiver Martin Skaug Halsos til NRK.no.

Hans råd er å melde fra til inkassobyrået hvis man får en regning man ikke kjenner til eller er uenig i.

– Du kan også skrive til den som skal ha pengene, men det er nok å klage til inkassobyrået. En e-post holder lenge, da har du bevis for at du har klaget, sier han.

Når man har klaget på en regning, kan saken ikke gå til inkasso. Den som krever penger må da eventuelt gå til retten, vanligvis med inkassobyrået som part. Forliksrådet er i så fall første instans.

– Stadig flere inkassosaker om nettdating og pornosurfing havner i Forliksrådet, sier Halsos.

Han forteller at folk som får innkalling til Forliksrådet bør svare på om de er enige i kravet eller ikke. Og at man bør møte opp i Forliksrådet hvis man blir innkalt. Gjør man ikke det, kan saken ende med en uteblivelsesdom.

– Hvis man er uenig i innkallingen, bør det begrunnes. Forbrukerrådet har klagebrev som kan benyttes til dette, sier Halsos.

• LES OGSÅ: Saksøker Match.com for 9,1 mrd.

På Europa-toppen

Norske forbrukere handler på nettet som aldri før. Nå ligger vi på Europa-toppen, ifølge en fersk undersøkelse.

76 prosent av alle nordmenn var nettkunder i 2012. Det er den høyeste andelen i hele EU/EØS. Samtidig er norske forhandlere dårligst representert når det gjelder salg til utlandet (6 prosent, mot Belgias 45 prosent som er det høyeste tallet i Europa).

Stadig flere forbrukere i EU er usikre på om rettighetene deres er godt nok beskyttet og ivaretatt. Men i Norge er skepsisen mot netthandel mye mindre.

– Hos oss er tilliten til at selgere respekterer forbrukernes rettigheter høyere enn ellers i Europa. Det kan være noe av forklaringen på økningen i antall klager på nettdating, sier Wiik.

Han minner om at sunn fornuft er det beste rådet også for dem som vil betale for kontaktannonser eller nettdating.

– Det viktigste er å bruke litt tid på vurdere om nettsiden er seriøs. Sjekk når den ble opprettet, og sjekk avtalevilkårene og valutaen du skal betale i. Hvis tjenesten er helt ny, eller hvis et googlesøk gir mange treff på søkeord som scam, fraud eller complaint, bør alarmklokkene ringe.

– Det blir som å gå inn i en fysisk butikk. Vet du hva slags butikk dette er? Hvis svaret er nei, hvorfor skal du da handle der? Norske kunder gjør likevel det, i mye større grad enn andre europeere. Det vanlige ellers i Europa er at man kun handler på trygge nettsteder man kjenner fra før, sier Ragnar Wiik.

• LES OGSÅ: Uvitenskapelig nettdating

– Ikke betal på forhånd

Hvis det utenlandske nettstedet retter seg mot norske forbrukere, med språk, valuta og domenenavn på norsk, står man sterkere som forbruker fordi handelen da omfattes av norsk lov.

– Alle som har henvendt seg til Forbruker Europa har fått råd om å kontakte kortleverandøren sin for refusjon hvis de ikke får igjen pengene av den næringsdrivende, forteller Ragnar Wiik.

– Dersom nettsidene henvender seg til norske forbrukere, hvilket de aller fleste gjør, og forbrukeren har brukt angreretten sin uten å bli godskrevet, kan saken behandles av Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget eller oss i Forbruker Europa, sier han.

Men hvis nettstedet er registrert utenfor Europa kan det by på problemer å få pengene refundert, selv om innholdet har norsk språk.

– Et annet råd er derfor at man aldri betaler på forhånd. Og man bør alltid bruke kredittkort, ikke debetkort. Det gjelder enten man skal date eller kjøpe varer, sier Wiik.

Han legger til at de som betaler for dating med det som viser seg å være falske profiler, bør kontakte politiet.