Fengselsbetjenten ble nykter etter bilkrasj

Få visste at fengselsbetjenten Wilfred Solberg var alkoholiker. – Han kunne komme hjem full på morgenkvisten, og jeg tok ofte ansvaret, forteller datteren Kaja.

Wilfred Solberg

Ledelsen på Bastøy fengsel viste omsorg og satte grenser, og noe måtte gjøres etter at Wilfred Solberg fikk promilledom. Wilfred fikk tilbud om å få behandling på en rusklinikk. Nå har han vært nykter i fire og et halvt år.

Foto: Line Hødnebø / NRK

55 år gamle Wilfred Solberg er æresborger i Horten. Han er full av energi, byens lokalkjendis, gir treningsråd for fotballjuniorene på Ørn og er en betrodd fengselsbetjent på Bastøy fengsel. Men få visste om hans hemmelighet.

Og en kald januardag i 2009 ble livet snudd på hodet.

– Jeg kjørte i svært berusa tilstand og krasjet med en annen bil. Jeg mista lappen på dagen, fikk en promilledom og måtte gjøre noe med livet mitt, forteller Wilfred til NRK Puls.

Trebarnsfaren har i alle år vært en glad mann på byen. En som feirer med alkohol, men som gledet seg mer over rusen enn smaken.

– Jeg er ikke glad i øl og vin engang. Men jeg ble avhengig av rusen. På vei hjem fra jobb kunne jeg få kick av tanken på å helle i meg spriten som ventet på meg hjemme, forteller Solberg.

Les også:

Mange visste

På nittitallet jobbet verdensmester i roing, Olaf Tufte, som dørvakt på et av utestedene i Horten.

Olav Tufte på seiersfesten etter OL-gullet 2008

– Jeg måtte ofte ta en alvorsprat med Wilfred og få ham hjem, sier venn og tidligere verdensmester Olav Tufte. Arkivfoto.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Kaja Solberg

- Å se en full pappa til stadighet gjør noe med deg, sier datter Kaja Solberg.

Foto: Christer Aasheim / NRK
– De som kjente Wilfred godt visste at han drakk for mye på byen. Han lagde aldri bråk, men røra fælt. Jeg måtte ofte ta en alvorsprat med Wilfred og få ham hjem, sier Tufte.

De to er gode venner, men Tufte innrømmer at det var vanskelig å snakke om alkoholproblemet.

– Mange er nok redde for å sparke en som allerede ligger nede. Det er vanskelig å vite hvordan man skal legge det fram uten å såre, sier han.

Wilfred er enig. Det er ikke lurt å gå rett i strupen på den som drikker for mye.

– Man må være varsom, ta det opp når vedkommende er edru. Men jeg er for å utøve det jeg kaller tøff kjærlighet, sier Wilfred.

De tre døtrene hans hadde en sammensatt barndom. Mange fine opplevelser, men også en pappa som "bare skulle ut og kjøpe pizza", men som ikke kom hjem fra byen.

– Han kunne komme hjem full på morgenkvisten, og jeg tok ofte ansvaret, som den mellomste, forteller 27 år gamle Kaja Solberg.

Hun forteller at opplevelser i barndommen forfølger deg hele livet.

– Å se en full pappa til stadighet gjør noe med deg. Jeg har blitt veldig nådeløs når jeg ser urettferdighet, da smeller det, sier Wilfreds datter.

Jobben krevde endring

– Alle som sliter med alkohol risikerer å miste familie og venner, i tillegg til å få en dårligere helse. Jobben ryker gjerne sist, for man trenger jo penger til alkohol, sier Wilfred.

Ledelsen på Bastøy fengsel viste omsorg og satte grenser. Noe måtte gjøres etter promilledommen. Wilfred Solberg fikk tilbud om å få behandling på en rusklinikk i Kristiansand, og det takket han ja til.

Wilfred

– Alle som sliter med alkohol risikerer å miste familie og venner, i tillegg til å få en dårligere helse. Jobben ryker gjerne sist, for man trenger jo penger til alkohol, sier Wilfred.

Foto: Line Hødnebø / NRK

– Klinikken tok imot en sliten og deprimert mann, en som trengte omsorg og bli hørt. Jeg hadde ikke klart meg i dag uten det oppholdet, sier Wilfred.

Assisterende direktør ved Bastøy fengsel, Tor Arne Bårnes forteller det kan være vanskelig å konfrontere ansatte med deres forhold til alkohol.

– Selv om alle arbeidsplasser har klare rutiner så er det ikke alltid så enkelt i praksis. Vi hadde nok noen mistanker om Wilfred, men men ingen konkrete bevis, for han var flink til å passe jobben sin, sier Bårnes.

– Vi mangler språket

Hos Kirkens Bymisjon i Oslo tilbys både kortvarig og langvarig behandling til de med alkoholproblemer og deres pårørende.

– Vi tar imot både de som har et problemfylt drikkemønster, og de som er alkoholavhengige, sier leder for A-senteret, Aino Lundberg.

Hun vet at mange som drikker for mye ikke oppsøker hjelp fordi det er tabu å snakke om. Særlig blant de såkalte ressurssterke, de som er i full jobb, men som kanskje skulker unna i ny og ne.

– Det er et paradoks at vi tolererer våre kontinentale drikkevaner med vin til maten eller en god, norsk fyllekule på byen. Men i det du får problemer med chablisglassene blir det skamfullt. De som ikke mestrer alkoholen, ja, det er tabu å snakke om.

Lundberg kaller oss språkløse. Vi klarer ikke å snakke om alkohol som et problem. Hun viser til eksempelet med gravide og alkohol:

– Vi har klare normer for at gravide ikke bør drikke fordi det kan være farlig for fosteret, men vi har ikke noen klare normer for hva du gjør når barnet vokser opp.

Hun vil ikke være moraliserende. Men etterlyser en debatt om tidlig intervensjon for å avdekke alkoholproblemer.

– Vi må snakke mer om alkohol på skolen, vi må lete mer etter de som sliter. I dag bruker vi mesteparten av pengene på rusbehandling, men da har jo skaden allerede skjedd, sier Lundberg.

Wilfred fikk et nytt liv

Nå har Wilfred vært edru i fire og et halvt år. Ofte møter han likesinnede hvor han kan dele sine erfaringer i lukkede rom. Men han vil også være åpen om alkoholmisbruket.

– For meg er åpenheten et ris bak speilet. Det hjelper at andre vet, og kanskje kan jeg være til støtte for noen som sliter.

Han tror hvem som helst kan bli alkoholiker, men at noen er mer utsatt enn andre - og at avhengigheten kommer gradvis.

– Jeg fikk tidlig tenning av rusen, og jeg vil gjerne vise andre at det er mulig å endre seg, å snu på livet sitt. Men det krever mye innsats, og man må ønske å få hjelp, sier han.

Wilfred innser at hans mangeårige alkoholmisbruk har påført mange sår, ikke minst for familien.

– Jeg har ikke gjort det enkelt for barna mine. Men heldigvis har jeg er godt forhold til mine tre døtre i dag. Og jeg nyter å være bestefar.


TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)