Fem tips til mindre matpakkesvinn

– Hver dag kom barna mine hjem med halvspiste matpakker som gikk i søpla. Det fikk meg til å tenke på hvor mye mat som havner der, forteller fotografen Luca Kleve-Ruud.

Han begynte å ta bilder av alt familien kastet.

– Jeg har fotografert, dokumentert, dissekert og veid alt vi kasta i 12 måneder. Så regnet jeg ut at vi kasta mat for 17.000 kroner, sier han.

Det er mye å spare på å ikke kaste mat, og du bør begynne med barnas matpakker.

Her er fem tips for mindre matpakkesvinn.

1. Matboks med flere rom

Aller først: Hvis barnet ditt alltid kommer hjem med tom matboks, trenger du ikke endre noe.

– Er det alltid halvspiste skiver med svett gulost eller vått brød igjen bør du tenke litt annerledes. Jeg forstår godt at barna ikke synes en skive med leverpostei blanda med druer og brunost frister, sier Mette Nygård Havre fra Spis opp maten.

En lur ting er å skaffe en matboks med flere rom.

– Da kan du skille mellom maten så skivene ikke blir våte. Matpakke er også mer fristende med brød i det ene rommet og litt frukt, grønt eller ost i andre rom, legger hun til.

Tenk variasjon. Små tomater på mandag, litt nøtter på tirsdag, noen skiver Falukorv onsdag, små fiskekaker på torsdag og rosiner på fredag.

– Nå lager vi matpakkene mer som tapas. Litt av masse forskjellig som både frister og kan spises senere om de ikke orker alt. Humøret til barn er vanskelig å forutsi, men er matpakka fargerik og fristende hjelper det på appetitten, mener Luca Kleve-Ruud.

Mange har med seg to matpakker nå som mange barnehager og skoler ikke serverer varmmat grunnet korona.

– Da bør den første matpakka inneholde en del forskjellig som frister. Den andre matpakka kan ha enklere niste som brød med ost. Den kan du steke i ovnen til et ostesmørbrød eller toaste til kveldsmat hvis den ikke blir spist, foreslår Anne Marie Schrøder fra Matvett.

2. La barna lage matpakka

– Jo mer barna er involvert i å lage mat, jo mer interessert blir de i å spise selv. Barn som ikke liker fisk, men drar på fisketur og fisker selv, spiser plutselig fisk, eksemplifiserer Luca Kleve-Ruud.

Er barna store nok kan de lage matpakkene helt selv. Er de for små kan de kutte en agurkskive i to eller helle rosiner ned i matboksen.

– Mine barn synes det er ekstra spennende å lage matpakker til hverandre. Da gjør de seg ekstra flid og konkurrerer litt om å lage den kuleste matpakka til den andre, forteller Havre.

Så er det tidsklemma da. Hos en travel familie med morgengretne barn passer det ikke alltid at syvåringen skal smøre matpakke før skolen.

Da kan kvelden før være løsningen.

– Matpakken trenger ikke bli kjedeligere av å overnatte i kjøleskapet. La barna lage matpakka samtidig som du lager middag. Da er dere på kjøkkenet sammen, og du slipper mas om andre ting når du skal forte deg å bli ferdig med middagen, foreslår Havre.

Hvis det ikke funker å la barna smøre nista selv, så ta dem med i butikken.

La dem velge pålegg, hva slags brød eller knekkebrød matpakka skal ha og hvilken frukt eller grønnsak. Da er de også involvert og kan glede seg til lunsjen.

3. La barna bestemme (litt)

– Om det likevel blir dere voksne som snekrer sammen matpakka, så spør hva barna har lyst på. Selv om de spiste brødskiver i går, kan det hende knekkebrød frister i dag, forklarer Havre.

Det er heller ikke nødvendig å begrense matpakkene til brød eller knekkebrød. Vil barnet gjerne ha pasta, eggerøre eller andre ting du synes er rart i en matpakke, så send det med hvis det er mettende.

– Det er viktig at matpakkerestene kommer hjem igjen, så dere ser hva barna ikke har spist. Snakk med dem om hvorfor. Kanskje er det så enkelt at de ikke liker kaviar lenger, eller er lei polarbrød, sier Schrøder.

Er det enkelte ting som alltid er med hjem bør du finne ut hvorfor.

– Ta en prat med barnet. Har du sendt med noe som er flaut? Eller noe som lukter? Det finnes barn som ikke tør å åpne matpakka i klasserommet fordi de er redd for at andre skal kommentere innholdet, forteller Schrøder.

Så er det lov å kjøpslå om enkelte ting.

– Nugatti og sjokolademelk hver dag er ikke så lurt. Men det kan for eksempel være noe de kan få med seg på fredager – hvis de har spist opp hele matpakka de andre dagene, foreslår Havre.

4. Begrens mengden

– Mange foreldre sender med altfor mye mat, fordi de er redde for at barna skal sulte. Men de får frukt, og mange klarer seg med mindre enn de tror. Og er det for lite en dag så sier de nok ifra, mener Havre.

Hverdagene er forskjellige. Mengden bør beregnes deretter.

– Er det turdag i barnehagen eller uteskole skal du selvfølgelig sørge for en skikkelig matpakke som metter, og kanskje noe varmt å drikke. Og har de gym blir de mer sultne. Sjekk ukeplanen og beregn mengden deretter, oppfordrer Havre.

Er du usikker på hvor mye mat du skal sende med kan du la være å ta på pålegg. Send med flere knekkebrød, polarbrød eller skiver med frossent brød og en tubeost. Da kan barnet selv smøre det de orker. Det som blir igjen, kan ryddes tilbake.

Som kriselager kan du gjerne ha noe liggende i sekken med lengre holdbarhet, i tilfelle det skulle være for lite i matpakka.

– Knekkebrød, mellombar, fruktstang eller en pose nøtter varer lenge og kan ligge i et ekstra rom i sekken, foreslår hun.

5. Gjenbruk restene

Selv om du gjør alle triksene rett, kan du trolig ikke unngå at deler av matpakka ikke blir spist av og til. Men det betyr ikke at du trenger å kaste restene.

Sjekk matboksen allerede ved henting. Er det noe igjen har de kanskje lyst på det på vei hjem.

– Ser innholdet greit ut kan du sette hele matboksen i kjøleskapet og bruke den dagen etter, kanskje med litt supplement, foreslår Havre.

Deler av matpakka kan også fint brukes som kveldsmat.

– Pynt brødskivene med litt agurk eller ta en ny stripe kaviar på knekkebrødet og server det på en ny tallerken. Du trenger ikke nødvendigvis si at det er matpakkerestene, beroliger Havre.

– Er det igjen frukt eller grønt kan du skylle det, putte det i en skål og sette det frem på bordet mens du lager middag, sier Luca Kleve-Ruud.

Familien hans har ofte skåler med grønt eller snaks fra matpakkene stående fremme.

– Jeg har ofte middagsrester i matpakkene. Det er fint både for å spise opp restemat og variere matpakkene. Blir restene med hjem kan de varmes og brukes som kveldsmat, avslutter Havre.

LES OGSÅ: 15 ting du kan lage av tørt brød