Fem tips som gjør legebesøket bedre

Det er ikke alltid like lett å forstå hva legen egentlig forteller deg.

Det kan skje at hun bruker latinske uttrykk og fremmedord, og forteller deg at du har en sykdom du ikke aner hva innebærer. Eller så sitter du og bekymrer deg og har tusen spørsmål, men finner aldri anledning til å stille dem.

Begge deler er godt kjent for dem som tar i mot klager fra pasienter over hele landet.

Pasient- og brukerombudet i Hordaland skriver i årsrapporten sin at kommunikasjon er et nøkkelord i svært mange av klagene de behandler.

Faktisk handler over halvparten av alle klager til pasientombudene om dårlig kommunikasjon mellom legen og pasienten.

Eksempler er manglende dialog, leger som ikke er forberedt, mangel på skriftlig informasjon om sykdommen og behandlingen, og leger som ikke sikrer seg at pasienten har fått og forstått den informasjonen de trenger.

Småbarnsmoren Nina Schjønsby er en av dem som har erfart at hun selv måtte tilpasse seg hvis dialogen med legene skulle fungere.

• LES OGSÅ: Legers empati påvirker pasientens sykdom

– Arrogant

– Selve undersøkelsen, behandlingen eller operasjonen er det få som klager på, sier ombudet i Telemark, Vigdis Mariedatter Graff, til NRK.

– Men det er "innpakningen" mange opplever som ubehagelig, støtende, frekk, arrogant eller traumatiserende.

Graff mener pasientene har stor forståelse for at det kan oppstå komplikasjoner og at feil blir gjort.

Men folk aksepterer ikke at feil blir forsøkt skjult, at de får manglende eller uriktige opplysninger når spørsmål blir stilt, eller at helsepersonell ikke forsøker å lytte til det pasienten eller pårørende forteller.

• LES OGSÅ: Over halvparten av norske fastleger har blitt «anmeldt» på nett

Vær forberedt

Ifølge pasientrettighetsloven ligger ansvaret for at kommunikasjonen går bra hos helsepersonalet.

Likevel kan det også være lurt for oss pasienter å forberede oss før møtet med helsevesenet.

Pasientombudet i Møre og Romsdal, Runar Finvåg, har laget denne listen for NRK Puls slik at vi kan være best mulig rustet:

1. Vær forberedt! Skriv ned dine spørsmål og plager før møtet med legen.
2. Hvis du har behov for å snakke med fastlegen om flere forhold, så bestill dobbel-time.
3. Hvis du har behov for en støttespiller i møtet med legen, så ta med deg pårørende (eks. ektefelle, samboer, en god venn).
4. Still kontrollspørsmål ved legens anbefalinger, og gjenta gjerne selv med egne ord hva dere er blitt enige om.
5. Hvis du blir henvist til videre undersøkelser (på sykehus, røntgen etc), be om å få kopi av henvisningen.

• LES OGSÅ: Dropper legen - behandler seg selv

Ikke gi deg

Bård Fossli Jensen er selv barnelege, men har også forsket på kommunikasjon mellom lege og pasient. Nå holder han kurs for leger som vil bli bedre til å snakke med og høre på pasientene sine.

Han har i utgangspunktet ikke lyst til å legge ansvaret for en god dialog på pasienten i det hele tatt, men medgir at særlig rådet om å skrive ned alt du lurer på på en lapp, er et godt råd.

Fossli Jensen tror at de fleste leger vil reagere positivt på dette, for da vet også de hva dette møtet dreier seg om.

Han sier også at pasienten må tillate seg å spørre om igjen.

– Ikke gi deg hvis du ikke har fått alle svar. Spesielt mange menn får kjeft av kona når de kommer hjem fordi de ikke helt har fått med seg hverken hva som er galt eller hva som skal gjøres, sier Fossli Jensen.

• LES OGSÅ: Se turnuslegene slik du aldri har sett dem

Fire gode vaner

Men hvor mye kan vi som pasienter kreve av en lege?

Når Bård Fossli Jensen holder kurs for helsepersonell, legger han frem fire gode vaner for effektiv klinisk kommunikasjon:

• Invester i begynnelsen.
• Få frem pasientperspektivet.
• Vis empati.
• Invester i avslutningen.

I dette ligger blant annet at legen skal skape god kontakt, få frem pasientens problem og så planlegge hvordan resten av konsultasjonen skal bli.

Videre er det viktig å få frem hva pasienten selv tenker og tror om tilstanden sin, og få klarhet i hva forventningene til legebesøket er.

– Si noe empatisk minst én gang, er rådet til legene. – Og bruk gjerne stillhet eller vis med mimikk at du forstår problemet.

Avslutt med å sikre deg at pasienten har forstått diagnosen, gi opplæring og forklar hva som skal skje videre. Sjekk om pasienten har flere spørsmål, og forsikre pasienten om at du kommer til å følge opp.