NRK Meny
Normal

Fem tips for å bli kvitt søtsuget

Frister dette litt for ofte? Rundt halvparten av oss får i seg mer sukker enn anbefalt.

Smågodt

Ofte er det dette vi vil ha når blodsukkeret er lavt. Men det finnes råd for å takle sukkersuget.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Til sammen spiser vi i underkant av 30 kilo sukker hver i året. Over halvparten av barn og unge får i seg mer sukker enn det som er anbefalt. Dette gjelder også nesten halvparten av alle voksne nordmenn.

Det er plass til litt sukker i et ellers variert kosthold, ifølge Helsedirektoratet. Men ønsker du å spise mindre sukker, finnes det råd.

– Med enkle byttetriks og fokus på hva du skal kose deg mer med, og ikke hva du skal holde deg unna, vil du uke for uke kjenne at søtsuget holder seg på avstand, sier forfatter og foredragsholder Berit Nordstrand til NRK.

Her er fem enkle grep som kan hjelpe deg med å dempe søtsuget:

1. Kutt ned på sukkeret i én uke

Sukkerkalender

Hvis du ønsker å spise mindre sukker, bør du først prøve å kutte ned på inntaket i én uke. Berit Nordstrand mener det kan lønne seg å ikke spise noe sukker denne uken.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Helsedirektoratet anbefaler deg å kutte ned på sukkerinntaket i én til to uker. Noen kan merke at søtsuger forsvinner etter et par dager, mens andre trenger lenger tid.

– Det er avhengig av hvor mye sukker du har spist, og hva du erstatter det med. Mange vil merke at sukkersuget avtar ganske raskt, opplyser Astrid Nylenna, lege og fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Sukker gir energi, men ingen viktige stoffer som vitaminer og mineraler.

– Mye sukker i kosten kan derfor gi feilernæring, samtidig som det over tid kan gi overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier Nylenna.

Astrid Nylenna

– Det er ikke nødvendig å kutte ut all sukker fra kosten. Det er fint plass til litt sukker i et ellers variert kosthold, sier Astrid Nylenna.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Ifølge Helsedirektoratet kan vi fint kose oss med søtt i begrensede mengder.

– Hvor mye vi kan spise, avhenger av hvor aktive vi er. Med mye fysisk aktivitet, tåler vi også mer av de tomme kaloriene, sier Nylenna.

Dersom du spiser for mye sukker, og ønsker å kutte ned i sukkerinntaket, mener Berit Nordstrand det kan være lurt å avstå helt fra sukker i én uke.

– Du finner heller smarte alternativer å kose deg med. Når uken er over, skal det mye mindre søtt til for å tilfredsstille kroppens søtbehov. Avstå helt fra kunstige søtstoffer. De kan gi deg søtsug igjen, og du faller tilbake til gamle vaner, forteller Nordstrand, som også er spesialist i avhengighetsmedisin.

2. Spis smart snacks

Mandler og bær

Mandler og bær er gode alternativer til sukkersnacks.

Foto: Hans Ola Hevrøy / Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Ifølge Nordstrand og Nylenna kan det være lurt å dekke søtbehovet med andre ting enn sjokolade, iskrem eller godteri.

– Oppskåret frisk frukt eller grønnsaker, bær med yoghurt, mandler og nøtter er gode alternativer til annet godteri, sier Astrid Nylenna.

Disse gir deg verdifulle næringsstoffer, inkludert antioksidanter, forklarer hun.

Hun oppfordrer deg til å unngå drikke med tilsatt sukker, og heller bruke vann som tørstedrikk.

Berit Nordstrand råder deg til å spise lavglykemisk snacks.

– Velg frukt som eple, pære, plomme og nektarin. Du kan også kose deg med ristede nøtter, fullfete oster, skinke, oliven, salater eller gode matretter, forteller Nordstrand.

Hun oppfordrer deg til å alltid passe på at du har smart kosemat hjemme.

– Legg en plan for kveldskosen. Når vi vet at vi har en smart sjokolademousse (se faktaboks) eller ristede kryddernøtter i vente, er det ikke så fristende å dra frem potetgullet, sier Nordstrand.

3. Lag handleliste – og følg den

Handleliste

Skriver du handleliste og følger den i butikken, kan det bli lettere å handle smart.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Å skrive handleliste kan også være et grep for å kontrollere suget etter søtsaker. Men selv om du har skrevet listen, er ikke jobben over.

– Skriv handleliste, og hold deg til det du har skrevet på den, er rådet fra Astrid Nylenna.

I tillegg kan det være lurt å handle mat når magen er mett.

– Det er lettere å falle for fristelser når blodsukkeret er lavt. Sukker gir en rask stigning i blodsukkeret. Dette gjør at man ofte har lyst på noe søtt når man er sulten. For mange er det best å handle når man ikke er sulten, sier Nylenna.

Berit Nordstrand forklarer at det kan være smart å spise et mellommåltid før du handler.

– Selv handler jeg gjerne på vei hjem fra jobb. Da spiser jeg gjerne en yoghurt, en overmoden banan og litt nøtter eller et knekkebrød før jeg drar, forteller Nordstrand.

4. Spis hver tredje til fjerde time

Spis hver fjerde time

Spiser du riktig mat hver tredje til fjerde time, holder du blodsukkeret stabilt.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Du bør spise hver tredje til fjerde time, er rådet fra Helsedirektoratet. Da holder du blodsukkeret stabilt.

Kroppen er god på å regulere sukkeret i blodet. Litt sukker i et måltid påvirker ikke blodsukkeret negativt, ifølge Nylenna.

– Spis tre til fire måltider om dagen bestående av grove kornprodukter, mye grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk og begrensede mengder kjøtt. Bønner, linser og grønnsaker i måltidene bidrar til å holde blodsukkeret stabilt, sier Nylenna.

Det er viktig at sukker ikke erstattes av usunt mettet fett, som i smør, fløte, rømme, is og kjøttprodukter, legger hun til.

Berit Nordstrand oppfordrer deg til å spise protein- og mineralrik mat, samt langsomme karbohydrater fra fiberrike matvarer som grove kronprodukter, grønnsaker, nøtter og frø.

– Kroppen lager blodsukker selv av naturlige karbohydrater, proteiner og fettsyrer i maten. Mye sukker fører til en enorm og unaturlig blodsukkerstigning, forklarer Berit Nordstrand.

Et stabilt blodsukker gjør at du slipper stress, blodsukkerkaos og påfølgende søtsug.

5. Til helga kanskje?

Sjokolade

Det er lov å unne seg litt godt i helgen, mener ekspertene.

Foto: Sinar 2

– Dekk gjerne søtbehovet i hverdagen med frisk frukt og bær. Skill mellom hverdag og fest, og ta lørdagskosen tilbake, sier Astrid Nylenna.

Berit Nordstrand mener også vi kan ha det hun kaller en «skrotmatdag».

Berit Nordstrand

– Vi kan ha én 'skrotmatdag' hver uke, og ikke velge skrotmat fra fredag til mandag, er rådet fra Berit Nordstrand.

Foto: Lasse Berre

– På denne dagen kan vi smake sjokoladepålegg på brødskiven, en frossenpizza, litt smågodt og brus. Vi skal kose oss resten av helgen også, men med matretter, desserter og snacks rike på både smak og smarte byggeklosser, sier Nordstrand.

Hun nevner blant annet hjemmelaget iskrem søtet med honning, bringebærsorbet søtet med banan (se faktaboks) og fruktsalat som gode tips til helgekosen.

Dersom sjokoladesuget blir for stort, er mørk sjokolade bedre for deg enn den lyse.

– Med mørk sjokolade skal det mindre til for å redusere sjokoladesuget, og den inneholder en del antioksidanter som har positive helseeffekter, sier Astrid Nylenna fra Helsedirektoratet.

Det er kakaobønnene som gjør den mørke sjokoladen bedre, forklarer Berit Nordstrand.

– Når kakaoinnholdet er høyt, bidrar kakaobønnen med flere smarte byggeklosser. Sjokoladen bør også være fri for raffinert hvitt sukker, og heller søtet med naturlig sødme, forklarer Nordstrand.

– Trinnvis endring og mer nytelse er oppskriften til suksess, påpeker hun.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.