Sara Claes Lund kler seg både som mann og kvinne. Hun er en av flere transpersoner og de som er født i feil kropp som er med i det nye programmet «Ikke spør om det». Her får et tilfeldig utvalgt publikum stille spørsmål de vanligvis ikke tør å stille.
Spørsmålene er skrevet anonymt på lapper, og Sara Claes og de andre deltakerne leser og svarer på de pinlige spørsmålene så godt de kan.
– Jeg føler at jeg gjennom å være med på dette tar makta tilbake, sier Alvine Barbo.
Alvine er født i mannskropp, og har gått igjennom operasjoner slik at hun nå er kvinne. Hun har opplevd at folk kan være litt grenseløse i spørsmålene sine.
– Ved å være med kan jeg fortelle litt om hva folk bør og ikke bør gjøre, sier hun.
Her er fem ting du ikke spør en transperson eller de som er født i feil kropp om:
1. Hvordan har du sex?
Alvine Barbo river i stykker spørsmålet om hvordan hun har sex. Mikael Scott Bjerkeli reagerer med latter.
Foto: Liv Berit Gilberg / NRK– Er det noen som har skrevet det!? spør Alvine.
Hun stirrer sjokkert på lappen hvor det anonyme spørsmålet står skrevet, og hun er oppriktig opprørt.
– Det har du faen meg ingenting med. Hvordan jeg har sex? Råbra sex. Neste spørsmål, utbryter Alvine sint og river i stykker lappen.
Karoline Skarstein er også med i programmet. Hun kjenner seg som kvinne, men er født i mannskropp. Hun synes heller ikke at spørsmålet er greit:
– Hvor mange mennesker finnes det på jorden? Fem-seks milliarder, og alle har jo sex forskjellig. Hvordan har østlendinger sex? ler hun.
Samtidig forstår hun hva folk egentlig spør om:
– «Hvor plasserer du penisen din? Bruker du den i det hele tatt?» Svaret er at jeg ville aldri hatt sex med penisen. Det er ikke en aktiv del av sexlivet mitt i det hele tatt.
Hun forklarer at hennes mannlige kjønnsorgan kun brukes til å tisse.
– Ellers bruker jeg den ikke, sier hun. – Jeg gjør som veldig mange andre transpersoner gjør, jeg gjemmer den vekk.
Benjamin Setsaas er transmann. Han sier at å ha sex egentlig ikke er så vanskelig:
– Man må bare være kreativ og ha det gøy. Gjøre det man liker og er komfortabel med, sier han.
- MØT BENJAMIN OG DE ANDRE HER: Ikke spør om det
2. Trans, født i feil kropp, drag. Hva skal vi kalle deg?
Benjamin Setsaas sier han er komfortabel med ordet trans.
Foto: Anders Leines / NRK– En mann, en person, et menneske. Kall meg Benjamin, sier Benjamin. – Men spør først deg selv: «Hvorfor skal du kalle meg noe?»
Deltakerne i «Ikke spør om det» er ikke en gruppe som kan beskrives med ett begrep. Noen kaller seg trans. Andre sier «født i feil kropp».
– Det eneste som hadde fornærmet meg, det er drag, sier Karoline. – Dragqueens kler seg ut. De er ikke kvinner. Og det er en elementær del av dette: Jeg kler meg ikke ut!
Benjamin sier han er veldig komfortabel med ordet trans. Mens Alvine har et annet svar:
– Kvinne, det er det jeg definerer meg som. Det er det jeg er. Jeg er født i feil kropp. Jeg har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling.
Karoline bekrefter at folk har et ønske om å sette henne i bås.
– Jeg får gjerne spørsmålet: «Hva er du for noe?» Hvis jeg sier at jeg er trans, så sier de: «Å, ja! Ok.» Men de har liksom et behov for å plassere deg. Men hvis jeg sier at jeg er jente, så får jeg svar: «Jaaaa, men altså, sosialt eller? Hva har du der nede?» Man blir forferdelig usikker.
Ikke alle passer inn i betegnelsene.
– Ingen av delene passer meg, sier Sara Claes Lund. – Trans bygger på to kjønn, og jeg tror at det finnes flere kjønn enn to. Jeg har aldri kjent at jeg er født i feil kropp, men derimot har jeg ønsket meg en penere kropp, smiler hun.
3. Går du på hormoner, eller?
Sara Claes Lund veksler mellom å kle seg som mann og kvinne.
Foto: Anders Leines / NRK– Ja, jeg går på hormoner, sier Mikael. – Dette her skjer ikke av seg selv, sier han og peker på kroppen sin.
Alvine nikker bekreftende: – Det er noe man må gå på resten av livet. Fordi man produserer for lite av de hormonene man skulle ha vært utstyrt med i utgangspunktet, da.
Men ikke alle går på hormoner. Sara Claes er en av dem som ikke gjør det:
– Nei, jeg er tilfreds med hvem jeg er og mitt liv, og det går så bra! Det finnes silikonbryster og silikonhofter og knær, hake og nese, ler hun.
Karoline er en av dem som ønsker seg hormoner, men ikke har fått det.
– Jeg har prøvd å få det. Men terskelen for å få hormoner i Norge er ganske høy. Det er den store sorgen i livet mitt at jeg ikke har fått det ennå, sier hun.
4. Er du operert?
Karoline Skarstein har opplevd å få veldig direkte spørsmål fra fremmede.
Foto: Liv Berit Gilberg / NRK– Det spørsmålet får jeg ofte, sier Alvine. – «Du er operert, ikke sant?» Eller: «Har du fortsatt baller og sånn?» Folk spør. Du vil ikke tro det! Altså: «Har du klitoris og sånn, eller? Ja, har du lepper og sånn, da? Hvor tar de det fra, da? Under armene eller magen, eller?»
– Hvis du ikke svarer, kan du risikere at folk bare tar på deg for å finne ut av det, sier Benjamin.
– Nei, jeg er ikke operert, sier Karoline. – Men hvis jeg har så flaks at jeg endelig kommer dit at jeg får hjelp, så gjør jeg det.
Hun forteller videre hvordan en kjønnsoperasjon skjer.
– Hvis man kort sagt skal forklare hvordan en vagina lages av en penis; den vrenges innover. Legene bruker nervene i penishodet til å lage en slags klitoris. Og så vrenger de inn og lager en vagina av skaftet på penis.
Hun har opplevd at folk kan være grenseløse i spørsmålene sine.
– Hvis jeg nekter å svare, så sier folk: «Bare vær sånn, du! Det var bare et forsøk på å være hyggelig, liksom.» Men før du stiller de dumme spørsmålene, introduser deg i alle fall. Ta meg i hånden og si hei, sier hun.
5. Hvilket toalett bruker du?
Noah A. Lind brukte lenge dametoalettet, helt til han ble oppfordret om å gå på herredo.
Foto: Anders Leines / NRKSara Claes gjør det enkelt:
– Før fantes det herretoalett og dametoalett. I dag står det et skilt utenfor toalettet hvor det står hvordan man skal være kledd. Nå finnes det kjoletoalett og buksetoalett. Har jeg kjole eller skjørt, går jeg på kjoletoalettet, har jeg bukse, går jeg på buksetoalettet, sier hun.
Noah forteller at han lenge brukte dametoalettet.
– Så var det en dag en dame kom bort til meg og sa: «Du passer kanskje ikke inn her?» Da tenkte jeg at det var på tide å gå utenfor komfortsonen og gå dit jeg hører hjemme, sier Noah.
For Alvine, som er født i mannskropp, men som nå er kvinne, er det helt naturlig å bruke dametoaletter.
– Men jeg var veldig glad da jeg var ferdig med operasjon og kunne tisse ordentlig. Det var nesten bedre enn alt annet. Å sitte og tisse og lage den lyden som jenter lager når vi tisser. «Yes!» utbryter hun og smiler fornøyd.
Benjamin har noen ganger måttet droppe dobesøket.
– Men det finnes utesteder som ikke har båser på herredo, som bare har pissoar. Det er litt vanskelig, da kan ikke jeg gå på do.
Karoline sier også at hun har opplevd reaksjoner i forbindelse med toalettbesøk. Folk har sagt til henne:
– «Der kommer han, hun, det, ja, uff», sier folk. Og så er det de som går andre veien, som er ekstremt opptatt av å vise at det er OK. Det er folk du ikke kjenner som blir sånn: «Neimen! Gud, så kjekt at du er her på do! Du skal tisse litt, ja? Jeg skal bare rette på sminken min. Å så kjekt, big sisters, sisterklem» og alt det der. Så det er begge deler.
Karoline synes at det av og til kan bli litt mye fokus på kjønn.
– Oppi det hele, så tenker jeg: «Kan ikke jeg bare få lov til å tisse i fred?» Det er liksom vanskelig nok som det er.
