Det er klart vi kan lure på hvor han er og om han er til i det hele tatt. Det sier folk på gata i Trondheim. De har fått mye å tenke på etter flomkatastrofen i Sør-Asia.
Vi har alle fulgt nyhetene fra naturkatastrofen rundt det Indiske hav og sett de enorme menneskelige lidelsene. Mange har lurt på hvordan Gud kan la dette skje eller om Gud i det hele tatt finnes.
De vi møter, har ulike reaksjoner. Noen mener det må være ett eller annet større enn oss i universet. Men det er vanskelig å tro. Jeg tror i alle fall ikke at det er noe som Gud har satt i gang, sier en av våre ”fem på gata”.
En annen sier at hun ikke tror Gud vil menneskene noe vondt. Naturen kan ingen gjøre noe med, og jeg tror Gud er midt i sorgen og trøster dem som trenger det. Selv har jeg nylig mistet mannen min, og jeg har kjent at Gud har hjulpet meg i denne tiden, sier hun.
En sier også at dette er en påminnelse om at naturen er kraftig. Vi er små mennesker, men jeg tror ikke at Gud vil straffe oss, sier hun.
En annen tror at Gud er med oss, og en fjerde sier at det som skjer, det skjer. Katastrofen nå er nok en naturlig hendelse. Den femte og siste tror mest på vitenskapen. Det er nok ingen form for straff.