Fedmeforsker advarer mot farlig sukker som er på vei til Europa

I USA har matvareindustrien brukt fruktose-rik maissirup som søtningsmiddel siden 70-tallet. Samtidig har fedmeepidemien fått fart og stadig flere utvikler diabetes. Nå er sukkertypen på vei til Europa, og forskere slår alarm.

High fructose corn syrup

I USA er brus og matvarer som tomatsupper, vafler, pizza og popkorn ofte søtet med maissirup. Nå frykter skandinaviske forskere at bruken av det helseskadelige søtningsmiddelet skal øke også her.

Foto: Matt Rourke / Ap

Bruken av «high fruktose corn syrup» (HFCS) er populær i USA fordi den er billigere enn importert rørsukker og sukkerroer. Amerikanske maisbønder blir subsidiert i stor stil, og det sørger for at maissirupen er billigere enn rørsukker som blir importert fra blant annet Brasil.

En annen årsak til den utstrakte bruken av maissirupen i USAs matvareindustri er at den er søtere, og også enklere å arbeide med fordi den er flytende og ikke kan krystallisere.

Nå frykter danske forskere på diabetes og overvekt at bruken skal tilta også i europeisk matvareindustri.

Sukkertypen har hittil været kvotebelagt i EU, men fra 2017 er det frislipp, melder Danmarks Radio.

Per Bendix Jeppesen som forsker på diabetes og fedme på Århus Universitet i Danmark mener dette er svært uheldig.

Enklere, billigere – og farlig

Han setter sukkertypen i sammenheng med fedmeepidemien i USA, hvor stoffet brukes mye som søtningsmiddel i brus.

Sukkertypen «high fructose corn syrup» er noe dritt. Vi frykter at matvareindustrien i Europa vil kaste seg over det. Hvorfor skulle de ikke det – det er jo både enklere og billigere."

Per Bendix Jeppesen, forsker i diabetes og fedme på Århus Universitet, til Danmarks Radio
Maiskolber

Veldige maisåkre preger hele Midtvesten i USA, og dyrkningen er sterkt subsidiert. Dermed er søtningsmiddel utvunnet av mais billigere enn vanlig sukker i USA.

Foto: Lynn Betts/USA Dept of Agriculture

En gjennomsnittlig amerikaner setter til livs 18 kilo fruktosespekket maissirup i året – gjennom brus, snop, ferdigmat, smakstilsetninger, sauser og babymat.

Den danske forskeren sier at tester på rotter viser at det også er stor fare for fettlever og diabetes. Her får han støtte av norske forskere.

– Forskning har vist at man kan gjøre rotter insulinresistente og diabetiske ved å fôre dem med store mengder fruktose. De få forsøkene som er gjort på mennesker viser samme effekt. men ikke så uttalt, sier Anne-Marie Aas som forsker på diabetes på Universitetet i Oslo.

Flere kan bli syke

Danske Per Bendix Jeppesen sier at problemet med den fruktose-berikede maissirupen primært er at den består av en type fruktose som allerede er nedbrutt slik at den går direkte i blodet.

Han mener at flere kan bli syke hvis mengden som vi får i oss av denne typen søtningsstoff øker.

– Vi frykter at matvareindustrien i Europa vil kaste seg over det. Hvorfor skulle de ikke det – det er jo både enklere og billigere, sier han til Danmarks Radio.

Maissirupen finnes allerede i en rekke matvarer – i Danmark oftest i rugbrød og kaker under navn som «maisstivelse», men da i mindre mengder.

– Det blir først virkelig alvorlig når det for eksempel brukes i leskedrikker hvor man får i seg store mengder i flytende form, sier Jeppesen.

Påvirker hjernen

Jeppesens vurdering støttes av funn fra andre forskere som også advarer mot at inntak av denne typen fruktose påvirker hjernen .

– En diett med mye maissirup og fruktose kan bidra til å svekke hjernens evne til læring og forårsake hukommelsestap, konstaterer Fernando Gómez-Pinilla, som er professor i nevrokirurgi ved University of California UCLA.

– Uheldig med økt bruk i Norge

Anne-Marie Aas

Anne-Marie Aas ved UiO advarer mot overdrevent inntak av mais-fruktose.

Foto: UiO

I Norge er bruken av HFCS foreløpig beskjeden, sier Anne-Marie Aas til NRK.no.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun er også rådgiver i Diabetesforbundet som gir kostholdstips til landets over 300 000 diabetikere.

– Vi har vært skeptiske lenge. HFCS er ikke en god erstatning, og vi har andre søtningsmidler som er bedre, for eksempel Aspartam og Acesulfam-K, sier hun.

Aas påpeker at i USA har det vært en kjempedebatt og stoffet er satt i sammenheng med fedmeepidemien.

– Vi mener at i normale mengder er bruken OK, men det kan ha negativ effekt i store mengder, blant annet for insulinfølsomheten. Fruktosen gir heller ikke samme metthetsfølelse som glukose, og det er derfor lett å få i seg for mye. Alt handler egentlig om mengde. Det gjelder både vanlig sukker og sukkererstatninger, sier Aas.

Ikke i bruk i Norge

Hun peker på at stoffet ikke brukes mye i Europa i dag, og er enig med de danske forskerne i at det er betenkelig om det åpnes helt opp. Stoffet er nemlig lett å bruke og billig, påpeker hun.

Og hvis det tas i bruk i stort omfang i for eksempel leskedrikker, kan det bli lett å få i seg for mye, mener Anne-Marie Aas.

Kommunikasjonssjef Bjørn Brennskaug i Orkla Foods, som blant annet eier Toro og Stabburet, sier at de ikke bruker HFCS i sine produkter.

Tas opp i EU

Nå skal saken opp i EU-systemet hvor det danske medlem av Europa-parlamentet, Christel Schaldemose fra Socialdemokratene, har stilt spørsmål til EU-kommisjonen for at høre om de er oppmerksom på problemet og hva som kan gjøres.

– Jeg er sterkt bekymret. Det siste EU trenger er flere diabetikere, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)