NRK Meny
Normal

– 30.000 rammet uten å vite det

30.000 nordmenn kan leve med tarmsykdommen cøliaki uten å vite det. Nå oppfordrer norske leger flere til å teste seg.

Cøliaki

Slik ser tynntarmen til en cøliaker ut. Den skulle egentlig vært dekket av bittesmå tarmtotter, men disse er så godt som borte.

Foto: Samir

– Den typiske pasient ser i dag helt normal ut, og behøver heller ikke å ha veldig mye mage-tarmplager. Ofte er de bare veldig, veldig slitne.

Det sier Trond Halstensen, immunolog ved Universitetet i Oslo. Han er prisbelønt for sin forskning på tarmsykdommen cøliaki, og sier at mange kan ha sykdommen uten å være klar over det.

– De som har en udiagnostisert cøliaki er vesentlig mer slitne enn de behøver å være, men med enkle grep kan de leve et helt normalt liv.

– Kan ha en rekke ulike plager

Cøliaki er kanskje mest kjent under betegnelsen glutenallergi, og er en sykdom hvor kroppen reagerer på proteinet gluten, som finnes i konsorter som hvete og rug.

Tidligere trodde man at bare en liten del av befolkningen (ca. 0,15 prosent) led av sykdommen, men nyere forskning viser at dette bare er den gruppen som er hardest rammet.

– I gamle dager trodde man at det bare var syke, underernærte barn med diaré som hadde cøliaki, og derfor er det mange leger som fortsatt ser for seg cøliakipasienter på denne måten.

Ifølge Halstensen stemmer ikke denne forestillingen, og han forteller at det finnes en rekke cøliakipasienter som bare venter på å bli diagnostisert.

– Det kan være at pasienter som lider av en rekke plager, deriblant oppblåsthet, gassing og småvondt som kommer og går.

20 år med magetrøbbel

Knut Peterson

Knut Peterson, generalsekretær i norsk cøliakiforening.

Foto: Privat

Knut Peterson, generalsekretær i Norsk cøliakiforening, er en av dem som allerede har diagnosen. Han sier at det største problemet er leger som ikke tenker på cøliaki når pasienter forteller om mageproblemer.

– I 20 år gikk jeg til legen og klaget over dårlig mage, og fikk alle mulige forklaringer, som for mye kaffe, jobbing og stress. Men jeg måtte jo jobbe, så jeg fortsatte å gå med plagene helt til sykdommen slo ut for fullt.

Da var tarmene til Peterson så ødelagte at de ikke lenger klarte å ta opp næring, og han fikk ikke i seg det han trengte av vitaminer og mineraler.

– Mange sliter uten å vite hvorfor

Ifølge Peterson er det mange som fortsatt er i den samme situasjonen, og som sliter med dårlig mage og redusert almenntilstand uten å vite grunnen.

– Nyere forskning slår fast at rundt én prosent av befolkningen har cøliaki, noe som burde tilsvare 50.000 nordmenn. Foreløpig er det i underkant av 20.000 som har diagnosen, så her er mørketallene store.

Lørdag startet cøliakiforeningen en omfattende kampanje for å komme i kontakt med de 30.000 som enda ikke vet hvorfor de har mageproblemer.

– Det beste hadde vært om alle leger automatisk tenkte på cøliaki når de fikk inn pasienter med mageproblemer, men det skjer nok ikke med det første. Derfor har vi valgt å ta direkte kontakt med publikum, for å få dem til å teste seg selv.

– Kan leve vanlige liv

Trond Sundby Halstensen

Trond Sundby Halstensen er professor ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Trond Halstensen sier at mange av disse 30.000 få en bedre hverdag hvis de tester seg for cøliaki. Ved å kutte ut vanlige kornprodukter kan cøliakere leve et liv uten noen form for plager.

– Det er de udiagnostiserte cøliakerne som spiser vanlig glutenholdig mat, som er de egentlig syke.

Mange nordmenn har i den senere tid gått over til et kosthold med mindre kornprodukter, noe som dermed også gir et lavere inntak av gluten. Halstensen mener dette kan være noe av grunnen til at enkelte får bedre helse av å prøve for eksempel lavkarbodietter.

– En del av helsegevinstene som rapporteres fra dem som prøver slike dietter er forenelige med selvbehandling av ikke diagnostisert cøliaki.

Personer som reduserer gluteninntaket vil nemlig få færre symptomer, men Halstensen advarer personer som tror de kan ha cøliaki mot å starte behandlingen på forskudd.

– Man må være disiplinert og ikke begynne med glutenfri kost før man har tatt alle prøver. Hvis man starter for tidlig kan det bli vanskelig å diagnostisere sykdommen riktig.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.