Et skritt nærmere diabetesgåten

Hopp til innhold

I Norge har omtrent 375.000 personer diabetes. Av disse har rundt 25.000 diabetes type 1.

Diabetes 1 er en kronisk sykdom som skyldes mangel på eller redusert produksjon av insulin. De som er rammet er helt avhengig av insulintilførsel som for eksempel i form av sprøyter. Selv om sykdommen har vært kjent i mange år, er årsaken fortsatt en gåte.

Nå mener forskere ved Boston Children's hospital at de har løst gåten.

Dr. Paolo Fiorina og hans forskerteam har studert hundrevis av dyr med diabetes og klart å isolere proteinet som utløser en del av de hvite blodlegemenes angrep på insulincellene.

– Når vi har identifisert årsaken, kan vi nå fokusere på behandlingsmåter, sier Dr. Paolo Fiorina.

Det vil fortsatt være noen år før de kan teste ut dette på barn, men dette funnet er helt utrolig ifølge forskerteamet. nbsp;

LES OGSÅ: Vil ha lik oppfølging av diabetikere

LES OGSÅ: Bekymret over høye diabetestall

Et lite skritt nærmere

– Dette er en interessant nyhet og kan bringe oss et skritt nærmere en løsning for pasientene, sier Trond Geir Jenssen, professor i indremedisin ved Oslo universitetssykehus til NRK.no.

Han mener at dette er nok et bidrag til hypotesen om hvorfor mennesker utvikler sykdommen.

– Det er likevel viktig å være nøkterne til dyreforsøk. Det har ved flere andre forskningsprosjekter nemlig vist et helt annet resultat når mennesker er blitt testet, sier Jenssen.

Kristian F. Hanssen, professor i stoffskiftesykdommer ved Oslo universitetssykehus, er enig.

– Reaksjonsevnen hos dyr har en litt annen mekanisme for diabetes 1 enn mennesker, sier han.

Han mener at de amerikanske forskerne har et interessant poeng, men at de drar for raske slutninger.

– De har funnet ut en del av kroppens reaksjon på skaden som bidrar til ødeleggelse av insulinproduksjon, men ikke selve årsaken, sier Hanssen.

Fakta om Diabetes

Diabetes deles inn i type 1 og type 2.
Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret. Hos personer med type 1 diabetes har kroppens eget immunforsvar, gjennom en såkalt autoimmun reaksjon, ødelagt de cellene som danner insulin.
Et typisk symptom er økt tørste fordi blodsukkeret er så høyt at sukker skilles ut i urinen. Da skilles det også ut unormalt mye vann og man blir tørst. Andre symptomer er vekttap og trøtthet. Man kjenner ikke årsaken til den autoimmune reaksjonen og hvorfor det settes i gang en sykdomsprosess som ødelegger de insulinproduserende cellene.
Type 1 diabetes oppstår ofte i barne- og ungdomsårene, men kan oppstå i alle aldersgrupper. Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene gradvis er blitt ødelagt. I mange tilfeller starter prosessen tidlig i livet.
Behandlingen for type 1 diabetes er tilførsel av insulin som må gis gjennom sprøyter eller med insulinpumpe. Ved hjelp av blodsukkermålinger og injeksjoner av hurtig- og langsomtvirkende insulin kan personer med type 1 diabetes spise vanlig mat. Insulin, måltider og fysisk aktivitet må balanseres mot hverandre. Behandlingen er derfor krevende.
Norge og Norden er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes. I 2007 ble det registrert nesten 300 nye tilfeller blant barn under 15 år. Antallet har økt de siste årene.
For å stille diagnosen diabetes, må blodsukkeret eller blodglukoseverdien være lik eller over 7,0 mmol per liter plasma etter en natts faste. Man skal også tåle en såkalt glukosebelastning uten at blodsukkeret er høyt to timer etterpå.
Kilde: Folkehelseinstituttet

Fakta om diabetes 1

Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret. Hos personer med type 1 diabetes har kroppens eget immunforsvar, gjennom en såkalt autoimmun reaksjon, ødelagt de cellene som danner insulin.
Et typisk symptom er økt tørste fordi blodsukkeret er så høyt at sukker skilles ut i urinen. Da skilles det også ut unormalt mye vann og man blir tørst. Andre symptomer er vekttap og trøtthet.
Type 1 diabetes oppstår ofte i barne- og ungdomsårene, men kan oppstå i alle aldersgrupper. Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene gradvis er blitt ødelagt. I mange tilfeller starter prosessen tidlig i livet.
Behandlingen for type 1 diabetes er tilførsel av insulin som må gis gjennom sprøyter eller med insulinpumpe. Ved hjelp av blodsukkermålinger og injeksjoner av hurtig- og langsomtvirkende insulin kan personer med type 1 diabetes spise vanlig mat. Insulin, måltider og fysisk aktivitet må balanseres mot hverandre. Behandlingen er derfor krevende.
Norge og Norden er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes.
Kilde: Folkehelseinstituttet