- Strandlinja skal være tilgjengelig for alle. Men "adgang forbudt"-skilt skaper mange konflikter, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Friluftslivets fellesorganisasjon.
I norsk utmark gjelder allemannsretten, som blant annet omfatter det aller meste av strandsonen.
Denne retten er en del av Friluftsloven, som blant annet gir deg rett til å bade og svømme, raste, sole deg, bruke båt og i det hele tatt oppholde deg ved vannet.
Men nærheten til vann og sjø er også attraktiv for boligformål og fritidshus. Konkurransen om arealene i strandsonen er stor, og kan skape konflikter.
Om du har adgang til badeplassen avgjøres først og fremst av om den ligger i utmark eller innmark.
- Planlegg turen på
Hensynsfullhet
Når du bader bør du opptre hensynsfullt og verken utsette grunneier, andre friluftsfolk eller naturen for ulempe eller skade, understrekes det fra
.Men det betyr ikke at man skal vise hensyn overfor personer som åpenbart legger hindringer i veien for rettmessig bruk av allemannsretten ved for eksempel å sette opp ulovlige stengsler eller forbudsskilt.
Det er nemlig ikke uvanlig at eiere av attraktive badeplasser i utmarksområder bruker ulovlige virkemidler i et forsøk på å kreve eksklusiv bruk av området.
Allemannsretten gjelder for utmarksområdet uavhengig av hva kjøperen har betalt for det og uavhengig av hvem som er grunneier, skriver direktoratet på sine hjemmesider.
Telting
I utmarka kan du også telte i to døgn uten samtykke fra grunneieren, men avstanden fra nærmeste bebodde hus eller hytte skal være minst 150 meter. Privatlivets fred må respekteres.
I tettbebyggelse og i en "privatlivssone" tett på hytter (cirka 25 meter) og hus gjelder ikke allemannsretten.
Vanlig folkeskikk hører også med, ved at man sørger for å ta nødvendige hensyn til andre som telter eller raster. Og man tar med seg egen søppel når man drar!
Det er lov å tenne opp bål når du er på tur, men ikke i eller i nærheten av skog i tidsrommet 15. april til 15. september. Lager du bål i strandkanten, må du ikke legge bålplassen rett på svaberget som kan bli skadet av varmen.
Utmark og innmark
At allemannsretten gjelder i utmark, vil si at den omfatter udyrket mark (det meste av strender, skog, fjell og myr i Norge). Der kan du ferdes fritt til fots, på sykkel eller på hesteryggen.
Foruten å bade i utmarka, kan du også padle, ro og bruke seilbåt, raste og overnatte, plukke bær, sopp eller blomster og fiske fritt etter saltvannsfisk.
Ønsker du å fiske eller jakte i innlandet, må du skaffe deg nødvendig tillatelse fra grunneieren.
Men hvis du ferdes i innmark, er det begrensninger på hva du kan gjøre, spesielt om sommeren. Innmark er all dyrket jord, som åker og eng, hager og kulturbeite. Plantefelt, gårdsplasser, hustomter og industriareal regnes også som innmark.
LES MER OM ALLEMANNSRETTEN HER:
|
- Godt regulert
- Lovverket gjør at friluftslivet er meget godt regulert i Norge. Det meste er bra, selv om det finnes unntak, sier generalsekretær Lasse Heimdal i
.- Det er vel ikke så mange som leser hele
før de legger ut på tur. Men det er i hvert fall lurt å planlegge turen på nettet, mener han.- I utgangspunktet er strandlinja tilgjengelig for offentligheten. Men vær obs på at det finnes mange verneområder som skal beskytte fugleliv, flora og fauna. De bør man ta hensyn til. På nettet finner man mer informasjon om verneområdene.
I sommer måtte en brettseiler fra Kristiansand
fordi han nektet å godta en bot for ulovlig brettseiling i et fuglefredningsområde på Lista.
- Her kan du lese mer om verneområder, regler og friluftsliv:
| | |
Lasse Heimdal mener at de viktigste kjørereglene er ganske enkle når man ferdes i norsk natur:
- Sjekk om du skal inn i et beskyttet verneområde, og ta hensyn til reglene der.
- Hold deg til utmark.
- Ikke la hunden være løs.
- Vær forsiktig med brannfaren ved bålbrenning.
Langvarige konflikter
- Vi har det godt i Norge, mener Heimdal. - Da jeg badet i Italia for et par år siden, kom plutselig en mann som krevde meg for 30 Euro (cirka 240 kroner) for bruken av stranda. På det stedet var det i hvert fall ingen allemannsrett!
Lasse Heimdal mener at "adgang forbudt"-skilt ofte er opphav til årelange konflikter når de som har satt dem opp gang på gang anker vedtak om å fjerne skiltet.
- Et annet og ganske nytt konfliktområde er de mange byggefeltene som har dukket opp de siste åra, der det ikke er tatt hensyn til behovet for traséer inn i friluftsområdene rundt. Derfor er det nå kommet forslag om at det skal være lov å bruke privat vei som går til utmark, forteller han.
LES OGSÅ: