Hopp til innhold

Én prosent av alle menn har ikke sædceller

Mange oppdager først at spermen ikke har sædceller når de forsøker å få barn. Men ved hjelp av moderne teknologi ble Jamie og John likevel foreldre.

Jamie Yvonne Engen og familien

Jamie Yvonne Engen og John Bernard fra Oslo har sammen sønnen Dominic på ett år.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

– Vi ble knust da vi fant ut at John Bernard hadde azoospermi, sier Jamie Yvonne Engen til NRK.

Bare måneder i forveien hadde hun blitt operert for endometriose, en tilstand som gjør det vanskelig for kvinner å bli gravide. Og da de fikk beskjed om samboeren hadde azoospermi, trodde de drømmen om å få egne barn var historie.

– Vi hadde aldri hørt om ​azoospermi før. Vi fikk sjokk.

Men selv om azoospermi kan være en tøff diagnose å få, behøver det ikke nødvendigvis å bety at disse mennene ikke kan bli fedre.

Kan fortsatt få barn

Azoospermi er kort fortalt ingen eller dårlig sædcelleproduksjon. Det finnes to typer. Den ene typen skyldes at sædlederne er blokkert, at deler av sædlederne er borte eller at mannen er tidligere sterilisert. Den andre typen kan være genetisk, ha hormonelle årsaker, være medfødt eller skyldes skade i testikkelvevet.

De fleste menn oppdager ikke at de har lidelsen før de forsøker å få barn. Men den kan også oppstå på et senere i livet, for eksempel etter en underlivsinfeksjon, etter en hodeskade eller på grunn av alder.

Terje Sørdal

Gynekolog Terje Sørdal ved Medicus.

Foto: Medicus

– Det er lite kunnskap om hva menn som har azoospermi kan gjøre. Men det finnes en rekke avanserte teknologier innen assistert befruktning som kan hjelpe par med å få egne barn, sier gynekolog Terje Sørdal ved Medicus.

Lettelsen er derfor stor når han forteller personer med lidelsen om mulighetene.

– Menn med azoospermi kan behandles ved operativt sæduttak. En slik behandling innebærer at man henter ut sædceller enten fra bitestikkel eller testikkel, for deretter å utføre assistert befruktning.

Metoden gjør sæddonasjon unødvendig, og ufrivillige barnløse menn kan bli fedre til egne barn.

Og det var dette som ble løsningen for John Bernard og Jamie Yvonne Engen. Legene fant sædceller i John Bernards bitestikkel og hentet ut egg fra Jamie Yvonne. I juli 2015 satt de inn igjen et befruktet egg.

– Og ni måneder seinere kom verdens fineste gutt til verden, forteller de stolte foreldrene.

Vil ha flere barn

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn. Prøverørsbehandling, slik Jamie Yvonne Engen og samboeren fikk, er blant den mest brukte metoden.

Men prøverørsbehandling har dessverre ikke alltid effekt.

– Mellom 60 og 70 prosent oppnår svangerskap etter gjentatte forsøk med prøverør, sier leder Peter Fedorcsak ved reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Jamie Yvonne Engen og samboeren var heldige. Legene hentet ut og befruktet flere egg.

– Vi har fire potensielle barn på frys. Og det er klart at det hadde vært hyggelig om sønnen vår fikk søsken, avslutter foreldrene.

Jamie Yvonne Engen

Dominic (1) ble unnfanget ved hjelp av moderne teknologi.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)