En ny vår for Tøyen?

I fjor ble forfatter Heidi Marie Kriznik og de andre beboerne på Tøyen lovet et historisk områdeløft som skal gjøre området øst i Oslo tryggere – ikke minst for barn og unge. Mens de venter på politikerne prøver beboerne selv å skape aktiviteter i området.

Heidi Marie Kriznik

I mai er det et år siden Oslos bystyre vedtok at Munchmuseet skulle flyttes fra Tøyen til Bjørvika i bytte mot en stor politisk satsing på Tøyen som skulle heve oppvekstmiljøet i nærområdet. Forfatter Heidi Marie Kriznik jobber for å heve bokvaliteten.

Foto: Janne Kjellberg / NRK

Tøyen er et av de fattigste og mest belastede områdene i hovedstaden. Tøyen skolekrets har over 1000 kommunale leiligheter og området har flere flyktningefamilier, flere fattige barn og flere mennesker med rus og psykiske lidelser samlet på et sted enn noe annet sted i byen.

De siste årene har det imidlertid dukket opp en ny gruppe på Tøyen; en ung urban, kulturell middelklasse som gjerne vil satse på å bli boende dersom oppvekstmiljøet for barn blir bedre.

Ikke alle kan flytte

En av dem som gjerne vil bli er forfatter Heidi Marie Kriznik. I fjor publiserte hun en artikkel i tidsskriftet Samtiden der hun beskrev sin hverdag som småbarnsmor i et nærmiljø preget av tung rus og psykiatri. Artikkelen førte til dannelsen av Tøyeninitiativet, en beboerforening som jobber med å gjøre Tøyen til et bedre sted å bo.

– Det er utrolig mange fine ting ved å bo på Tøyen, men når datteren min våkner av at en dame hyler i den kommunale gården ved siden av, hender det at jeg får en uro i meg og spør meg selv om det virkelig er her jeg ønsker at barna mine skal vokse opp. Samtidig er det viktig å huske at det er barnefamilier her som ikke har mulighet til å flytte. Derfor må vi heller gjøre noe for at Tøyen skal være et godt sted for alle barn, sier Kriznik.

Hun mener det å bo i et område med en så sosialt sammensatt befolkning har mange kvaliteter som hun ønsker at barna hennes skal få del i.

I tillegg til sitt engasjement i Tøyenintiativet, jobber Kriznik med et skrivekurs på Vahl skole, der hun inspirerer og motiverer minoritetsspråklige barn til å synes det er gøy å lese og skrive på norsk.

Skrivekurs på Vahl skole

Forfatter Heidi Marie Kriznik på biblioteket på Tøyen med en gruppe elever fra Vahl skole.

Foto: Janne Kjellberg / NRK

Gatefester

Forfatterekteparet Tonje Tornes og Bjarte Breiteig har vært aktive på Tøyen siden de flyttet hit for fem år siden.

– Da vi kom var Tøyen et sted i forfall med nedlagte butikker og en del aktivitet vi ikke var så komfortable med. Vi ønsket å gjøre det litt hyggeligere og laget masse julebakst som vi delte ut gratis på senteret. Gjennom det kom vi i kontakt med en rekke kule folk som gjerne ville bidra og etter hvert ble vi en hel gjeng, forteller Breiteig.

Resultatet var Tøyenkampanjen, en annen av Tøyens engasjerte beboerinitiativ som på ulike vis har bidratt til å gjøre Tøyen til et morsommere sted å bo, blant annet gjennom gatefester og ulike tilstelninger på senteret.

Nå er det ikke minst dette miljøet av kreative Tøyen-aktivister som gjør det meningsfullt å bo her.

Tornes og Breiteig tok blant annet initiativ til å få mer farger og liv i nærmiljøet ved å invitere norske serieskapere til å lage veggmalerier på flere av de grå husveggene. I januar i år ga Tonje Tornes bort en stor kasse med barnebøker til Tøyen skole i forbindelse med en litteraturpris hun mottok.

Sosiale utfordringer

Men livet på Tøyen er ikke bare hyggelig. Området har store sosiale utfordringer og narkosalget trives i Tøyens mange mørke kroker.

Som de fleste andre småbarnsforeldre i området lever Tonje og Bjarte med dilemmaet om de skal satse videre på Tøyen eller om de skal se seg om etter et annet sted å bo.

Bjarte Breiteig og Tonje Tornes

Forfatterekteparet Bjarte Breiteig og Tonje Tornes liker at sønnene Askil og Bendik vokser opp et sted der det finnes mange ulike folk.

Foto: Janne Kjellberg / NRK

– Nå har politikerne lovet oss et Tøyen-løft. Men vi er småbarnsforeldre og har ikke all verdens tid. Vi kan ikke vente i flere år på å få lys i de mørke parkområdene vi går gjennom på vei fra barnehagen, sier Tornes.

Så hva er det som gjør at Tøyenaktivistene likevel fortsetter å kjempe videre?

For Bjarte Breiteig og Tonje Tornes handler det blant annet om hva slags barndom de ønsker for sønnene sine.

– Vi liker tanken på at barna våre skal vokse opp i et miljø der det er vanlig å ikke være helt normal og der ikke alle ligner på oss.

Sosial opprenskning?

Spørsmålet er hvor mye Tøyen vil forandre seg i kjølvannet av den byutviklingsprosessen som nå er satt i gang.

Gentrifisering kaller forskerne det når en rikere og mer ressurssterk befolkning flytter inn og endrer et byområde med nye butikker, nye utesteder og - ikke minst politiske krav om at nabolaget må få et områdeløft.

Det er dette som nå skjer på Tøyen der bystyret i fjor vedtok en omfattende 5-årig tiltakspakke som skal gjøre Tøyen til et hyggeligere og mer attraktivt nabolag i bytte mot flytting av Munch-museet til Bjørvika.

– Min første reaksjon etter Tøyen-forliket var at middelklassen på Tøyen hadde gjort opprør og at det ville resultere i en ny runde med sosial opprenskning, sier forsker og samfunnsgeograf Tone Huse.

I 2010 mottok hun Brageprisen i sakprosa for boka ”Tøyengata – et nyrikt stykke Norge” som handler om hvordan Tøyengata har endret seg de siste årene.

– Forhandlet bort Munch

Etter å ha lest avtalen er Huse blitt mer positivt innstilt til det såkalte ”Tøyen-løftet”.

– Det er et godt stykke sosialpolitisk håndverk med flere sårt tiltrengte tiltak i et område som både blir rikere og rikere og fattigere og fattigere, sier Huse.

Hun mener blant annet det er positivt at avtalen har et så sterkt fokus på Tøyen skole hvor såkalt ”hvit flukt” er blitt et problem.

– Det er vel heller snakk om at ressurssterke foreldre av alle etnisiteter kvier seg for å la barna sine begynne på Tøyen skole, fordi det har vært mye negativ omtale av den. Det er bra for barna at dette nå tas tak i.

Tone Huse

Forsker og forfatter Tone Huse syns det er synd at Tøyen måtte forhandle bort Edvard Munchs verker for å få helt nødvendige sosialpolitiske tiltak i en bydel der forskjellen på fattig og rik bare blir større og større.

Foto: Janne Kjellberg / NRK

– På den annen side kan man spørre om det var nødvendig å forhandle bort Edvard Munchs verker for å få leksehjelp og gratis aktivitetsskole, sier Huse.

Boligprisene vil øke

Selv om de engasjerte Tøyenbeboerne er svært opptatt av at Tøyen-løftet ikke skal presse noen ut, tror Huse det kan bli vanskelig å styre gentrifiseringsprosessen når den først er i gang. For når middelklassen flytter inn, viser forskning fra andre byer at de gamle beboerne flytter ut.

Både fordi boligprisene øker, men også fordi bydelene ofte forandrer seg så mye at de gamle beboerne ikke lenger føler seg hjemme der.

– Mine kilder fortalte om tap av sosiale nettverk fordi naboer og venner flyttet og forsvant. Den brune puben ble tatt over av nye grupper og det kom flere ”kaffelatte” steder - noe som ble trukket frem som et tydelig symbol på at området var i forandring.

Utskifting av folk

Den delen av Tøyen-avtalen Tone Huse er mest kritisk til er punktet om salg av en andel kommunale leiligheter.

Som forsker kjenner hun flere eksempler på at politikerne har argumentert for at et områdeløft vil bedre levekårene, men at dette i praksis har ført til befolkningsutskifting.

– Det er lite fra forskningen som tyder på at man forbedrer folks levekår ved å spre dem. Det fungerer som områdeutvikling, men det bekjemper ikke fattigdom, sier Huse.

LES OGSÅ: Forsker tviler på Tøyen-løft

P2-dokumentar

Denne påsken vil NRK P2 se nærmere på det såkalte Tøyenløftet gjennom en kulturdokumentar i tre deler.

Program 1: Tøyenløftet - en ny vår for Tøyen?
Tøyen er et av de fattigste og mest belastede områdene i hovedstaden. I flere år har engasjerte beboere jobbet for å gjøre bydelen til et bedre sted å bo. Og i fjor fikk de endelig et løfte fra Oslopolitikerne om et historisk områdeløft som skal gjøre Tøyen tryggere – ikke minst for barn og unge. Men et år etter er de ennå ikke helt sikre på om de tør tro på løftene.
SKJÆRTORSDAG klokka 12 på NRK P2


Program 2: Tøyenløftet – truer kaffelatte-barene Tøyens sjel?
Tøyen er et av de fattigste og mest belastede områdene i hovedstaden. Men mye tyder på at området nå er i endring. Den urbane, kulturelle middelklassen er på full fart inn med stadig flere kaffelattebarer. Er det bare bra? Eller vil det forandre Tøyens sjel?
LANGFREDAG klokka 12 på NRK P2


Program 3: Tøyenløftet – fra ghettoskole til en inkluderende mønsterskole?
De siste årene har barneskolen på Tøyen vært preget av hvit flukt og dårlig rykte. Nå forsøker skoleledelsen å snu den negative utviklingen og skape en god og inkluderende skole for alle barn i nærmiljøet – ikke minst ved hjelp av kultur og musikk.
MANDAG 2. PÅSKEDAG klokka 12 på NRK P2

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)