Hopp til innhold

En fest å bli gammel

På Lotte sykehjem i København lever de gamle mye lenger enn alle andre steder og de ansatte er aldri syke. - Den siste tiden de lever skal være en fest, sier bestyrer Thyra Frank.

Foto: Kjell Herning

Sykehjemmet er det siste stedet de gamle skal bo, da mener jeg vi har en plikt til å gjøre den tiden så god og hyggelig som mulig, sier Thyra Frank.

Hyggelig kråkeslott

Lotte aldershjem viser at det går an.

I et gammelt kråkeslott av en villa på Fredriksberg midt i København holder Lotte Pleiehjem til. 23 pleietrengende beboere og 21 ansatte som lever på en helt annen måte enn på andre sykehjem.

Ikke godt nok

Det hele startet med at bestyrer Thyra Frank stilte seg et enkelt spørsmål en dag i 1989: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjemmet?»

- Det gikk med et sjokk opp for meg at jeg måtte svare nei. Jeg ville aldri plassert mine egne foreldre på Lotte. Slik vi hadde det her, kunne jeg selv aldri tenke meg å ha det når jeg selv ble gammel.

Så samlet hun alle sine ansatte og stilte dem det samme spørsmålet. Ville de hatt noen av sine nære på dette hjemmet, eller bodd her selv? De ristet på hodet, alle som en, forteller Thyra Frank.

Forandringen

Neste spørsmål ble om de ville være med å skape et sykehjem de selv kunne tenke oss å bo på? Svaret fra de ansatte ble et rungende ja! Så skrev alle ned hva de synes burde gjøre annerledes for å få det til.

Listen med de ansattes forslag ble den første manualen for det nye Lotte, fortsetter Thyra Frank.

Ingen uniformer, og ingen «avstand».

Ingen uniformer

Det aller første vi gjorde var å kvitte oss med uniformene. Fra nå skulle Lotte være et hjem og ikke en institusjon. Så stengte vi personalrommet. Vi ville ha slutt på følelsen av «oss» og «dem», og være sammen med beboerne hele tiden.

Beboernes hjem

Det nye grunnprinsippet ble at Lotte er beboernes hjem. De ansatte er bare gjester i deres hjem. Beboernes ønsker og behov skulle være rettesnor for arbeidet, ikke systemer eller vaktplaner som skulle gå opp.

Nå skulle det skje noe på kveldene, og måltidene skulle være noe å se fram til, forteller Thyra Frank.

Dermed fikk beboerne legge seg og stå opp når de ville. Måltidene ble lagt opp etter hva slags mat beboerne likte og ønsket seg. Det ble et mål at ingen skulle sitte i en rullestol og stirre tomt i lufta, slik det hadde vært mye av før.

I løpet av veldig kort tid var hele atmosfæren på hjemmet forandret, forteller Thyra Frank. Det morsomme var at de pårørende plutselig begynte å komme på besøk mye oftere. Det ble rett og slett hyggeligere for dem å være her.

Ingen er syke

Har personalet det bra, så har beboerne det bra – så enkelt er det, sier Frank.

Også personalet på Lotte ble påvirket av den nye atmosfæren. Før omleggingen lå sykefraværet blant de ansatte på 13-15 prosent. Det er omtrent som snittet i Danmark for øvrig. I Norge ligger sykefraværet på sykehjem rundt det samme. Men på Lotte sank den nå raskt. I dag er sykefraværet 0,8 prosent – det laveste i hele Danmark.

- Personalet er mitt gull, sier Thyra Frank. De tar jeg meg av så godt jeg kan på alle måter. Det er de som gjør jobben med beboerne, ikke jeg.

Massasje

Så på Lotte får personalet tilbud om massasje en gang i uka. Vil noen plutselig hive seg på en billig sydentur på en dags varsel, er det aldri nei i Thyras munn. De ansatte skal føle at de stoles på og at de har stor frihet.

Ikke bleier eller sovemedisin

Verdighet og respekt er nøkkelord for Thyra Frank. Derfor bruker de for eksempel ikke bleier på Lotte uten i helt spesielle tilfeller. I stedet følger de beboerne hyppig på toalettet, også om natten. Sovemedisinene forsvant også etter omleggingen.

Grunnen til at det brukes så mye bleier og sovemedisiner på sykehjem er jo at de gamle puttes i seng klokka seks på ettermiddagen – og så skal de ligge der til morgenvakta kommer på jobb klokka 8-9 neste morgen.

Verdighet

- Det er klart de må ha sovemedisin og bleier for å ligge der i 14-15 timer! Men hvor er verdigheten i det? Da vi begynte å holde beboerne oppe og gjøre kveldene til noe hyggelig så forsvant også behovet for sovemedisiner, og for bleier, sier Thyra Frank.

Sydenturene er høydepunkter for både eldre og ansatte. (Privat foto)

Til Syden hvert år

To ganger i året reiser hele Lotte sykehjem på ferie, som regel til Syden. Da er alle beboere og de frelste av personalet med.

- Vi har vært i Paris, London, Mallorca, Kanariøyene og mange andre steder. Folk spør meg hvordan vi kan reise med så pleietrengende mennesker, men det er ikke noe problem det, tro meg, sier hun.

Kald drink under palmene

Noen spør også hva som er vitsen med å reise med demente personer, de husker jo allikevel ikke noe av det de opplever. Men når du ser hvor godt de har det når de sitter under en palme med en kald drink, så spiller det ingen rolle om de ikke kan huske det når de kommer hjem, mener Frank.

«stjernestunder»

Det handler om livskvalitet – om å gi dem «stjernestunder». Det er tross alt de siste årene de har igjen å leve, hvis ikke den tiden blir bra får vi ingen sjanse til å gjøre det om igjen, sier Thyra Frank.

Lenker

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)