Hopp til innhold

El-biler får ekstralyd

Flere elektriske biler vil bli levert med digitale "bil-lyder" som skal gjøre dem lettere å oppdage i trafikken. Norsk El-bilforening er skeptisk.

Nissan Leaf

Den nye el-bilen Nissan Leaf får lyd som ekstrautstyr på grunn av trafikksikkerheten.

Foto: Itsuo Inouye, AP/Scanpix

Bilfabrikkene står nærmest i kø med hybridbiler og rene el-modeller som er lanseringsklare eller på tegnebrettet. Pininfarina, Chrysler, Volvo, Mini, Mitsubishi, Mercedes-Benz, Chevrolet, BMW, Nissan og Toyota er noen av dem.

En av mulighetene BMW vurderer på sine kommende el-biler, er at kjøperne kan velge lyd på samme måte som de velger modell. Det forteller fabrikkens talskvinne Nathalie Bauters til The New York Times. Lyden skal gjøre bilene lettere å oppdage i trafikken.

Også Nissan og Toyota planlegger å utstyre noen av sine el-modeller med "tilleggstøy". Ifølge avisa samarbeider Nissan med filmindustrien om å finne perfekte ekstralyder til el-bilen Leaf, som slippes på veiene om et års tid. Nissan Leaf blir en av de første mellomstore elektriske bilene på markedet.

Toyota har på sin side valgt å innlede samarbeid med eksperter på trafikksikkerhet, det amerikanske blindeforbundet og den internasjonale organisasjonen for bilprodusenter i utviklingen av el-bil-lyd.

Luksus-el

Neste år starter salget av Fisker Karma, en av de mest luksuriøse og kraftige hybridbilene på markedet. Karma, en 403 hestekrefters sportsbil, blir levert med høyttalere innebygget i støtfangerne. Lyden derfra skal øke trafikksikkerheten.

Fisker Karma

Hybridbilen Fisker Karma får høyttalere i støtfangerne.

Foto: Fisker Karma

Hybridbiler kombinerer elektrisk drift med en tradisjonell forbrenningsmotor. Fisker Karma blir verdens første rendyrkede luksuriøse sportshybrid.

Til tross for motorstyrken vil bilen bare bruke 0,35 liter på mila i gjennomsnitt, med et utslipp på 83 gram co² per km.

Ifølge Fisker Automotive-fabrikken skal denne sportsbilen kunne kjøre inntil åtte mil om dagen uten å bruke bensinmotoren, i en fart på opptil 200 km/t. Det ligger nesten i kortene at en rask sportsbil som denne bør gi fra seg en del lyd for ikke å bli ekstra trafikkfarlig.

Vil være føre var

- Manglende lyd er ennå ikke blitt et stort problem for trafikksikkerheten. Men i løpet av kort tid kommer så mange nye elektriske biler på veiene at vi ønsker å være føre var. Det er jo et faktum at disse bilene blir meget stillegående og dermed en potensiell risiko for andre trafikanter, sier Toyota-talsmann John Hanson.

I fjor gikk det norske Blindeforbundet ut med et ønske om at el-bilene gir mer lyd fra seg. - Vi ønsker ikke mer bråk og støy i trafikken, men vi etterlyser mer lyd fra slike biler, sa rådgiver Sverre Fuglerud.

Et forsøk i USA viser at folk hører en stillegående bensindrevet bil på 8,5 meters avstand når den kjører i 8 km/t, mens en eldrevet bil i samme hastighet først kan høres når bilen er to meter unna. Da har man mindre enn to sekunder å reagere på før det smeller.

Eksperimentet ble gjennomført i et ellers lydtett studio, uten ytterligere trafikkstøy eller andre forstyrrelser. Forsøket ble foretatt av Riverside-universitet i California i fjor, i samarbeid med det amerikanske blindeforbundet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Buss og bytrafikk

Bør el-biler høres like godt som andre biler?

Foto: Håvard Zeiner / NRK

- Konstruert problem

- Jeg har kjørt el-bil i mange år, og trodde i begynnelsen at lydnivået ville bli et problem. Jeg tok feil, forteller generalsekretær Rune Haaland i Norsk El-bilforening . Han er uenig i de nye signalene fra bilbransjen om at lyd bør bli ekstrautstyr.

- Dette er en konstruert problemstilling. Oslo er nå verdens el-bilhovedstad, med like mange elektriske kjøretøyer som i langt større byer som for eksempel London. For meg er det helt ukjent at mangel på lyd skal ha ført til trafikkfarlige situasjoner i Oslo, sier Haaland.

- Fotgjengere og syklister bråker heller ikke. Er det et problem? Nei tvert imot. Ett av el-bilens viktigste miljøfortrinn er jo nettopp det svake lydnivået. Det bekymrer meg hvis bilindustrien ikke innser det.

Rune Haaland mener at man kjører mer varsomt og ydmykt bak rattet i en el-bil. Muligheten for ulykker blir ikke større fordi bilen er stillegående.

- Mange myke trafikanter hører dekkstøy og susing fra elektromotoren. Dette har først og fremst med vane å gjøre, sier han. Haaland kan godta at nye el-biler leveres med fuglekvitter eller tilsvarende behagelige lyder, men ikke mer støy enn det. Han peker også på at el-biler har horn, som alle andre kjøretøy.

Elektriske motorsykler

Så da er spørsmålet hvor stort problemet med nesten lydløse el-biler eventuelt blir etterhvert som stadig flere av dem kommer ut på veiene. Det gjenstår å se. Men snart er også støysvake el-drevne motorsykler et faktum. Det vil i hvert fall ikke gjøre spørsmålet mindre aktuelt.

I USA går diskusjonen blant annet på om elektriske kjøretøyer bør ha en permanent ekstralyd ("motordur"), eller om vedvarende "tuting" ved behov er tilstrekkelig.

Luksusbilen Fisker Karma satser på den første varianten: automatisk og permanent lyd. Nestlederen i Californias forening for el-biler , Paul Scott, holder en knapp på det andre alternativet.

I likhet med sin norske entuasiast-kollega mener han noe av poenget ved el-bilene er at de ikke bråker. - Det må vi beholde. Det er førerens ansvar at ingen blir påkjørt, sier han.

Scott ønsker seg el-biler med en slags "ringetone", inspirert av mobiltelefonene. Med en knapp på rattet kan da føreren starte avspilling av en forhåndinnspilt langvarig lyd eller melodi når man kjører i miljøer som krever oppmerksom fra medtrafikantene.

Uansett kan vel alle være enige om at Pauls Scotts løsning i dag ikke er den mest praktiske. Når han kjører sin el-drevne Toyota RAV 4 i travle gater sveiver han ofte ned vinduet og skrur opp lydnivået på radioen slik at folk hører at "her kommer jeg".

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)