Været hittil i år, og en relativt mild vinter, har vært en gavepakke for de fryktede brunskogsneglene. Mye fuktighet og ikke altfor høy sommertemperatur er ideelt.
Paringen har nå så vidt startet. Fram til oktober vil hver enkelt snegle legge mellom 100 og 400 egg.
Brunsneglene er nå registrert i 186 av landets 429 kommuner. Finnmark er det eneste fylket som ennå ikke er rammet.
– Forekomsten varierer lokalt, men generelt har antallet eksplodert over hele landet i år, forteller seniorforsker Solveig Haukeland hos Bioforsk Plantehelse på Ås. Hun er ekspert på biologisk bekjempelse og parasitter i insekter og snegler.
Seniorforsker Solveig Haukeland studerer en brunskogsnegle.
Foto: Espen Hatlestad– Når man først har fått brunskogsnegler i hagen, er det nesten umulig å bli kvitt dem helt. Men det finnes måter å begrense dem på, sier hun til NRK.no.
Snegledugnad
Ett av Haukelands beste råd er å samarbeide med naboene når krypene skal bekjempes.
– Det hjelper lite å begrense antallet i sin egen hage hvis naboen har like mange. Da tar det ikke lang tid før nye snegler kryper inn på din tomt, forteller eksperten.
– Snegledugnad er lurt i villaområder, borettslag og velforeninger. Og ikke glem friområdene rundt, legger hun til.
LES OGSÅ:
Jernfosfat
Å ta knekken på sneglene handler mye om å finne dem og lokke dem fram fra gjemmestedene.
– Våre forsøk viser at det mest effektive er kjemiske midler med jernfosfat. De selges på hagesentre. Biologiske midler er et alternativ, men de virker mer på lengre sikt, sier Haukeland.
Men det er viktig å ikke bruke for mye jernfosfat. – Det kan påvirke atferden til meitemark, forteller hun.
– Noen foretrekker å plukke opp sneglene og drepe dem. Da tilsier dyreetiske hensyn at avlivningen skjer raskt og mest mulig skånsomt, sier Haukeland. Bioforsk anbefaler drukning i kokende vann framfor avlivning med salmiakk eller saltlake.
Andre velkjente våpen er ølfeller (sneglene liker lukten av malt, og drukner i ølet) og å klippe dem i to rett bak hodet.
Spiser det meste
Avfallshauger er ideelle gjemmesteder for brunsneglene. En ryddig hage med kortklipt gress kan begrense antallet snegler.
Foto: Arild Andersen / BioforskFor hageeiere er det et stort problem at brunskogsnegle spiser blomster, grønnsaker og annen hageglede.
– Men hittil har vi trodd at rosene er trygge. Nå har den første rapporten kommet om angrep også på roser. Vi vet ikke helt hvorfor, men det er bekymringsfullt, sier Haukeland.
Estetikk er et annet problem. – Dette er "nakne" snegler uten skall, som produserer mye slim. Det er ikke spesielt behagelig å gå sikksakk i hagen mellom horder av slimete snegler, sier Solveig Haukeland.
Men brunskogsneglen er også til en viss grad et nyttedyr, en såkalt nedbryter. Den spiser også døde planter, død meitemark og døde artsfeller.
LES OGSÅ:
Kom fra utlandet
Slimproduksjonen gjør at brunskogsneglen foretrekker fuktig miljø. Derfor kan det være lurt med kortklipt gress, som er tørrere enn plener som klippes sjelden.
Brunskogsnegle, også kjent som mordersnegle og iberiasnegle, kan også være et stort problem for bønder og dyrkere.
Forskerne regner med at krypene kom til Norge med importerte hageplanter. De første sneglene ble registrert i 1988. På 90-tallet eksploderte omfanget.
De siste årene har av andre uønskede småkryp og plantesykdommer.
På mange måter er brunskogsneglen fortsatt en gåte for ekspertene. – Det er fortsatt mye vi ikke vet, sier Solveig Haukeland.
– Nå studerer vi blant annet sneglenes parasitter, som det er mange av. Vi vet ennå ikke helt konsekvensen av dem. Men parasittene kan få betydning som nyttige fiender i biologisk bekjemping, forteller Bioforsk-eksperten.
