Medieviter Maria Helena Gustafsson har skrevet masteroppgave om Pro Ana- bevegelsen.
Foto: Privat– Pro Ana er en forkortelse for pro- anoreksi, som er en subkultur på nettet. Anorektikere danner blogger og nettforum der de sprer bilder og inspirasjon om hvordan man kan bli ekstremt tynn, forteller medieviter Maria Helena Gustafsson.
Hun har skrevet masteroppgave om Pro Ana- bevegelsen ved Universitetet i Oslo. Tidligere denne uka la Aftenposten.no ut en kronikk som hun har skrevet om temaet.
- Les hele kronikken på Masterbloggen.no
42 prosent av unge i Norge besøker sider som oppfordrer til å bli ekstremt tynne, viser undersøkelsen EU Kids. Dette er dobbelt så mange som i andre europeiske land.
Holdes svært hemmelig
– De fleste som er inne på disse lukkede forumene er anorektikere som er ordentlig syke. De diskuterer sykdommen og gir hverandre tips og råd om hvordan de kan bli tynnere og skjule sykdommen for venner og familie, sier Gustafsson.
Hun brukte lang tid på å få tilgang til disse ekstremt hemmelige forumene.
– Det var fryktelig vanskelig, og en lang prosess. Dette er en sårbar gruppe med unge mennesker, så jeg måtte ta mange hensyn. Jeg garanterte dem 100 prosent anonymitet, men likevel fikk jeg nesten ingen svar fra administratorene.
Til slutt fikk hun svar fra de to største nettforumene, og hun fikk tilgang til den ene siden i 20 minutter. Der fikk hun lagt ut linken til et spørreskjema, og hun har fått mange svar fra medlemmene som bruker sidene.
- Hør mer om Pro Ana- bevegelsen i Norgesglasset:
Grunnen til at forumene er så hemmelige er at brukerne ikke ønsker at familien skal vite at de er der, og at de er redde for at tjenesteleverandørene skal stenge sidene.
- Les også:
– Det skjer ofte at sider forsvinner og at innhold blir fjernet når det blir oppdaget.
En vanlig Pro Ana- side har bilder av anorektiske kropper, og sitater som «One moment on your lips, forever on your hips».
Vet at de er syke
Mange som bruker forumene sier de er klar over at de er syke, men de er ikke klare for behandling eller ønsker det ikke. Derfor besøker de sidene for å oppnå støtte fra likesinnede underveis.
– Det er mange triste skjebner. Jeg har fått mange svar fra medlemmer som er såpass syke at de vet at de kanskje ikke overlever. De ønsket ikke at dette skulle skje og de fleste synes det er trist. Samtidig prøver de å forklare at når de er syke trenger de en støtte som de ikke finner hos andre.
Mange ser på Pro Ana som en livsstil, mens andre bruker nettforumene som et sted der de kan finne støtte og vennskap.
- Les også:
Hyller hverandre
Slike bilder dukker opp i sosiale medier når man søker på Pro Ana.
Foto: Pro Ana- blogg– Sykdommen er stigmatisert ute i samfunnet, men der finner de likesinnede og kan være den de er. De inspirerer og motiverer hverandre til å ikke spise. Det finnes mange råd om dietter, for eksempel drikke mye vann for å holde magesekken full, og hvordan man kan kaste opp i dusjen uten av familien hører det.
På de mest ekstreme sidene hyller anorektikerne hverandre, forteller Gustafsson.
– Det er helt grusomt. De hyller hverandre når de mister håret i dusjen eller får mer kroppshår, for det er tegn på en god anorektiker, sier hun.
- Les også:
Friske stenges ute
De som er med i Pro Ana- bevegelsen skiller mellom de som er ordentlig syke, og de som er bare er ute etter en rask slankekur.
– De ønsker ikke at de som er friske skal få tilgang til disse forumene. En av grunnene er at de kan bli syke av det, og en annen ting er at de ofte sprer bilder på åpne forumer slik at foreldre og helsevesen blir bekymret.
Det er strenge kriterier for å få medlemskap i de lukkede forumene.
– Man må legge inn høyde, vekt, BMI, og virkelig bevise at man er en ekte anorektiker.
– Åpne forum er mest skadelig
Hvis man ikke består testene blir man sendt videre til de åpne forumene, som Instagram og Tumblr. Gustafsson mener dette er det største problemet.
– Her deler de bilder og tips som kan motivere folk som ikke er syke ennå, men som ser på det som attraktivt.
Gustafsson mener at Pro Ana- forumene både kan være positive og negative for medlemmene.
– Det at de hyller hverandre for å være gode anorektikere er bare trist, men flere oppgir at støtten og forståelsen bidrar til at de blir klare til å ta imot behandling, forteller hun.