Dyrere å være uforsiktig med kortet

Hopp til innhold

Nå kan det bli en enda mer kostbar affære med skjødesløs bruk av bank- og kredittkort. Egenandelen ved misbruk har gått opp fra 800 til 1200 kroner.

I mer alvorlige tilfeller, såkalt grov uaktsomhet, kan du risikere å måtte dekke inntil 12.000 kroner av tapet selv. Tidligere var grensen 8000 kroner.

Og de som bevisst ser bort fra kravene til sikkerhet (såkalt forsettlig eller svikaktig opptreden) og blir svindlet, må dekke hele tapet selv.

De nye beløpsgrensene framgår av Finansavtaleloven , og er en følge av EU-direktivet om betalingstjenester.

Forsiktighet på reisen

Svindelen med betalingskort øker. De norske bankene rapporterer om kortsvindel for 215 millioner kroner i fjor. Det er åtte prosent mer enn året før.

Hvis du kjenner - og følger - reglene om sikkerhet og beskyttelse, er du imidlertid ikke spesielt utsatt i Norge. Svindelen utgjør bare 0,3 promille av den totale kortbruken her i landet.

På reise i utlandet kan du være mer utsatt. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) anbefaler ekstra oppmerksom ved bruk av kort i minibanker, restauranter og hoteller på reiser ute i verden.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Svindlere kan ha montert kopieringsutstyr på minibanker og terminaler. Skjul derfor alltid koden når du taster den.

- Det kan hindre både at et kamera fanger opp koden din og at noen kikker deg over skulderen, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i FNO.

- Det er også et helt elementært råd å ikke oppbevare kort og kode sammen. Lær deg koden utenat. Å skrive den ned er et eksempel på grov uaktsomhet, legger hun til.

Hvem skal dekke tapet?

Når man blir utsatt for svindel, hender det at kortinnehaveren og banken ikke blir enige om hvem som skal dekke tapet. Da kan tvisten havne i Bankklagenemnda, som i fjor mottok 864 klagesaker.

Også det er en økning fra året før. Nesten halvparten av sakene dreide seg om misbruk av bortkomne betalingskort, og et flertall av sakene endte med at banken fikk medhold.

Gode råd for sikker kortbruk

GODE RÅD FOR SIKKER KORTBRUK
Skjerm PIN-koden ved bruk, og ikke la noen titte over skulderen din. Bruk chip der det er mulig. Avslå assistanse fra "gode hjelpere". Kortet må oppbevares slik at kort og PIN-kode ikke blir gjort tilgjengelig for andre. Lær deg PIN-koden utenat, og oppgi den aldri til noen - heller ikke til banken eller politiet. Sjekk at totalbeløpet i betalingsterminalen stemmer. Pass godt på kortet ditt. Ikke legg det igjen i baren i ferien. Hvis kortet blir borte, meld fra umiddelbart til Bankenes meldingstjeneste : 800 30 250 (fra Norge) +47 22 21 40 55 (fra utlandet) Følg med på kontoen din og meld straks fra til banken hvis du oppdager unormale transaksjoner. (Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon)

GODE RÅD FOR SIKKER KORTBRUK

Skjerm PIN-koden ved bruk, og ikke la noen titte over skulderen din.
Bruk chip der det er mulig.
Avslå assistanse fra "gode hjelpere".
Kortet må oppbevares slik at kort og PIN-kode ikke blir gjort tilgjengelig for andre.
Lær deg PIN-koden utenat, og oppgi den aldri til noen - heller ikke til banken eller politiet.
Sjekk at totalbeløpet i betalingsterminalen stemmer.
Pass godt på kortet ditt. Ikke legg det igjen i baren i ferien.
Hvis kortet blir borte, meld fra umiddelbart til Bankenes meldingstjeneste :
800 30 250 (fra Norge)
+47 22 21 40 55 (fra utlandet)
Følg med på kontoen din og meld straks fra til banken hvis du oppdager unormale transaksjoner.

(Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon)

LES OGSÅ: Styrker rettigheter ved kredittkjøp

Hva var alternativet?

Når Bankklagenemnda skal avgjøre om korteieren har oppført seg grovt uaktsomt, blir det ofte en konkret vurdering fra sak til sak om hva alternativet var.

Ville det for eksempel vært naturlig å gjøre noe helt annet for å være på den sikre siden? Ble tapet varslet umiddelbart, og ble kortet oppbevart på en forsvarlig måte?

I nemndas vurdering av sannsynlighet vil avgørelsen ofte gå i bankens favør når alt annet kan utelukkes. Saker der omstendighetene rundt svindelen er uklare, blir ofte avvist i nemnda og henvist videre til rettsvesenet.

Her er noen eksempler fra de siste sakene Bankklagenemnda har behandlet:

Eksempler fra Bankklagenemnda

Fra ferieleiligheten sin i Spania ble kortholderen frastjålet en håndveske som inneholdt betalingskort. Hun og mannen hennes befant seg i huset, og veska hang over en stolrygg på verandaen der ytterdøra stod åpen.

Tyveriet skjedde mens mannen ryddet i hagen og hun selv var en rask tur innom kjøkkenet. I løpet av en halvtime ble kortet misbrukt tre ganger for tilsammen 8120 kroner før det ble sperret. Det var ikke registrert forsøk med feilaktig kode.
Resultat: Bankklagenemnda mener det er mest sannsynlig at koden, eventuelt i dårlig kamuflert form, hadde vært oppbevart sammen med kortet, og at misbruket derfor var muliggjort ved grov uaktsomhet. Kortinnehaveren ble holdt ansvarlig for 8000 kroner.

Ved et bilinnbrudd ble eieren frastjålet en lommebok med kredittkort. Tyveriet ble oppdaget klokka 13, og eieren meldte umiddelbart fra til banken som bisto med sperring.

Påfølgende natt ble kortet misbrukt fire ganger i en minibank på Vestlandet for tilsammen 20.000 kroner. Tyven tastet korrekt kode allerede ved første forsøk. Kortselskapet mener koden må ha vært oppbevart sammen med kortet, og synes også det er forbausende at det gikk så lang tid fra kortet ble stjålet til misbruket skjedde. Misbruk pleier å skje raskt etter slike tyverier.

Kortholderen hevder at han ikke hadde oppbevart koden sammen med kortet i lommeboka, og har ingen forklaring på at den var kjent.
Resultat: Banken har bekreftet overfor Bankklagenemnda at den meldte videre til kortselskapet om sperring samme dag som kortet ble stjålet, mens selskapet på sin side ikke har registrert noen tapsmelding den dagen. Kortet ble derfor sperret først dagen etter, uvisst av hvilken grunn. Nemnda mener kortholderen gjorde det som er nødvendig for å forhindre misbruk, og blir derfor ikke holdt ansvarlig for mer enn egenandelen.

Under et besøk på to nattklubber i Latvia mistet en nordmann 24.175 kroner fordelt på tre pinkodeautoriserte transaksjoner. Selv mener han å ha blitt dopet ned og utsatt for organisert svindel, mens banken holder ham ansvarlig for alle transaksjonene.

Banken viser til at mannen gikk alene inn på en bar til tross for at det både var "mistenkelige menn der og to damer som kom bort til bordet hans for å bli påspandert drikke". Han må selv ta ansvaret når han oppsøker nattklubber som er svartelistet og kjent for organisert kriminalitet, mener banken. At han ble overtalt til å taste koden på disse utsatte stedene, kan ikke være bankens ansvar.

Mannen forteller at han fikk redusert bevissthet etter å ha tatt en drink, men husker at to kvinner tok ham med til et annet utested der en ansatt skal ha vært aggressiv og presset ham til å taste koden til kredittkortet sitt. Tidlig neste morgen våknet han i gangen utenfor hotellrommet. Kortholder bestrider ikke å ha betalt for drikke med kortet denne natten, men hevder at han ikke har autorisert transaksjonene som ble belastet kortet hans.
Resultat: Saken ble avvist i Bankklagenemnda, som mener det er vanskelig å avgjøre om det som skjedde var svindel på brukerstedet, ordinært kortmisbruk eller kortholders egen vanlige bruk. Fordi det foreligger flere uavklarte sider av sentrale deler av saken, mener nemnda den vil kunne bli bedre belyst i domstolene.

På vei hjem etter et besøk i Oslo ble en kvinne frastjålet lommebok med kredittkort på Sentralstasjonen. Dagen etter oppdaget hun tyveriet, og meldte fra til banken. Men da var kortet allerede misbrukt flere ganger i minibank for 13.057 kroner, med kode uten feilforsøk.

Banken hevder at korteieren må ha oppbevart koden sammen med kortet, noe hun selv benekter. Kvinnen har ingen forklaring på hvordan tyven kjente koden.
Resultat: Kortet ble ikke benyttet av innehaveren i tida like før det kom på avveie. Bankklagenemnda utelukker dermed at misbrukeren kan ha avlest koden mens kortholder selv tok ut penger i minibank. Siden koden ikke kan leses ut av opplysninger som ligger lagret i kortet, er det ingen annen forklaring på at koden var kjent enn at den må ha vært nedtegnet av kortholder selv og gjort tilgjengelig for den som fikk tilgang til kortet. Innehaveren har på grovt uaktsom måte muliggjort misbruket, og hun holdes ansvarlig for 6700 kroner av tapet.

LES OGSÅ:

Fikk falske sedler i minibanken

Plastsedler på vei

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.