Du kan være deprimert uten å vite om det

Mange sliter med energinivået, motivasjonen og selvbildet uten at de skjønner hva problemet er. Ofte handler det om depresjon.

– Og det er ikke sikkert at det blir fanget opp hvis man oppsøker lege, sier psykolog Torkil Berge til NRK.no. Han har flere råd om hva deprimerte bør gjøre.

Dette er noen typiske tegn på depresjon:

• Sliten eller utmattet og nedstemt
• Uforklarlige fysiske smerter og "vondter" i kroppen
• Søvnproblemer
• Problemer med hukommelse og konsentrasjon
• Håpløshet og følelse av ikke å fungere.

– Livskvaliteten hos alvorlig deprimerte er generelt dårligere enn hos folk med alvorlige fysiske sykdommer, forteller Torkil Berge.

– Energinivået og selvfølelsen, ja hele mennesket, rammes. Deprimerte personer tenker selvkritiske og negative tanker i stedet for konstruktive. Man er rett og slett ulykkelig, sier han.

Berge er leder i Norsk Forening for Kognitiv Terapi, og har mange års erfaring med behandling av lidelsen. Han har også skrevet selvhjelpsbøker om depresjon og angst.

• SE OGSÅ: NRKs temauke: Psyk

Tre grader

Depresjon opptrer i ulike grader. Mild, moderat og alvorlig.

– Jo mer alvorlig tilstanden er, jo mer funksjonshemmet blir man og jo mer nedstemt er stemningsleiet. Symptomene på mild depresjon er vagere og vanskeligere å tolke, sier Berge.

Ifølge psykologen er depresjoner et folkehelseproblem og en stor og kostbar utfordring for samfunnet. Hver sjette av oss opplever denne typen mismot og fortvilelse i løpet av livet, ofte flere ganger.

– Halvparten av de deprimerte har også angstproblemer, sier han.

Noen ganger går det så langt at selvmordstanker kan dukke opp.

• Les også: Ikke farlig å snakke om selvmord

Medisiner, samtaler og kloke tiltak

Hjelpen ved moderat og alvorlig depresjon er samtalebehandling eller medisiner, eller en kombinasjon av dette.

– Ved mildere depresjoner anbefaler vi ikke medikamentell behandling. Da handler det mest om å møte andre mennesker og ikke isolere seg, få hjelp til å løse problemer man står overfor, drive med fysisk aktivitet og å prøve å snu negative tankemønstre. Noe som kan være vanskelig nok når man er deprimert, sier Berge.

Han mener det ikke er uten grunn at "depresjon" er ett av de store søkeordene på nettet.

– Mange ungdommer opplever å bli deprimerte, flere allerede fra 14-årsalderen av. Da øker jo også risikoen for trøbbel på skolen, og problemene forsterker seg. Senere i livet er depresjon en svært vanlig årsak til fravær fra jobben, forteller han.

• Les også: Kowalczyk: – Jeg lider av dyp depresjon

– Be om hjelp

Det kan være en trøst å vite at depresjon ofte forsvinner av seg selv.

– Vi vet ikke helt hvorfor, men en depressiv episode er gjerne borte etter om lag et halvt år. Eller raskere hvis du får hjelp, forteller Berge.

For noen kan det også være en lettelse at man ikke er alene om å slite med dette.

– Det kan være styrkende å møte andre i samme situasjon. Men det aller viktigste er å be om hjelp fra en venn eller fra helsevesenet, sier han.

Hvis man holder de depressive plagene for seg selv, blir de ofte ikke et tema på legekontoret. Det første pasienten sier er ikke alltid det viktigste.

– De legene som er flinke til å fange opp dette, stiller åpne spørsmål om situasjonen, samtidig som de også spør direkte om pasienten har vært mye sliten eller nedfor de siste to ukene, om de mangler energi, er nedstemte og føler at alt er håpløst, sier Torkil Berge.

– Hvis svaret er ja, er oppfølgingsspørsmålet om pasienten tror at dette kan være en depresjon. Dermed har legen åpnet for den viktige samtalen som er starten på en hjelpeprosess, forteller han.

• Les også: Lavterskeltilbud til depressive

– Alle må ta ansvar

Men det er ikke bare legenes eller psykologenes ansvar å møte dette problemet, ifølge Berge. Det er et folkelig ansvar, fordi depresjon angår så veldig mange av oss og handler mye om hvordan vi er mot hverandre.

– Den deprimerte selv, eller de pårørende, bør stille spørsmålet: kan det være depresjon? Man må rett og slett spørre for å finne svaret. Først da kan noe gjøres med problemet, sier han.

Torkil Berges råd er å tenke gjennom to ting:

• Kan det hende at jeg opplever en sorg? Å sørge er en normal reaksjon på hendelser i livet, og ikke et sykdomstegn. Det kan være vanskelig å leve, ikke minst for unge mennesker.
• Eller handlet dette om noe annet og noe mer? Kan depresjon være årsaken til det senkede stemningsleiet, at jeg mangler energi og isolerer meg? Svarer du ja, bør du absolutt snakke med noen om det.

– Ta kontakt med noen du stoler på. En venn, kollega eller familiemedlem. Legg til rette for en ordentlig samtale der du signaliserer at du vil snakke om noe som er viktig for deg, sier Berge.

Han understreker at trygge rammer for denne samtalen er viktig, fordi mange opplever det vanskelig å snakke om sin egen depresjon. Man er ikke vant til det, og kan være redd for hva som vil skje.

– Det viktigste andre kan gjøre er å lytte og prøve å forstå, og vente litt med å prøve å gi råd, sier psykologen.

– Husk at det mest antidepressive er å få forståelse, støtte og oppmuntring fra andre mennesker som gir deg følelsen av å bli verdsatt og respektert, sier han.

• Les også: – Pårørende bør involveres mer

Færre tabuer

Berge påpeker at det er blitt lettere å snakke om depresjoner enn for bare få år siden.

– Tabuene og stigmaene er blitt færre. Åpenhet i mediene og hos kjente personer gjør det enklere å snakke om temaet. Nå vet folk flest at depresjon er en lidelse som kan ramme hvem som helst, sier Berge.

Han mener at mulighetene til å snakke om depresjon er større hos oss enn i de fleste andre land. Og han berømmer tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks åpenhet om sin depressive reaksjon i 1998.

– Det var første gang i verden at en regjeringsleder snakket åpent ut om dette. Hans og andres åpenhjertighet har gjort det lettere for andre å vedkjenne seg psykiske lidelser, sier Torkil Berge.

– Start i barnehagen

Svært mange av oss sliter altså med depresjon. Hva kan gjøres for å redusere antallet?

– Noe av det viktigste er å bygge god psykisk helse allerede i barnehagen, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

– Å lære barn og ungdom at livet i prestasjonssamfunnet ikke bare blir en dans på roser, kan bidra til at tidlige depresjoner ikke utvikler seg videre, sier hun til NRK.no.

– Det handler mye om å spille på lag. Noen stikkord er fysisk aktivitet, søvn, sosiale ferdigheter, god selvfølelse og kravene og forventningene de unge stiller til seg selv og andre. Styrking av skolehelsetjenesten hører også med i dette bildet, sier Gundersen.

– I alle skoleklasser finnes det overgrepsproblematikk og ofte mobbing. Et større fokus på dette kan redusere psykisk uhelse og gjøre at tegn på depresjon fanges opp tidligere, legger hun til.

Hun mener dessuten at utdanningene innen skole og helse- og omsorgsfag bør styrkes med kunnskap om psykisk helse, slik at deprimerte kan få enda bedre hjelp.

– Bør det store omfanget av depresjoner også være et politisk tema?

– Absolutt. Forholdene må legges bedre til rette for at alle får hjelpen de trenger når de sliter. Vi kan ikke fjerne all depressiv lidelse, men vi kan bekjempe en rekke risikofaktorer som for eksempel omsorgssvikt, rusmisbruk, arbeidsløshet og mangel på inkluderende skole- og arbeidsliv. Dette er langt på vei politiske spørsmål, sier Tove Gundersen.