Installerer du et sentralt system for varmestyring i boligen, får du bedre kontroll over energibehov og strømforbruk.
Hvis mange tar i bruk elektronikken som kan redusere strømregningen med inntil 20 prosent, vil den samlede bruken av energi bli redusert såpass mye at det faktisk monner i den store sammenhengen.
Det statlige energispareselskapet Enova sponser privatpersoner med inntil 20 prosent av investeringen, begrenset oppad til 4000 kroner. Men langt fra alle søker om støtte før de kjøper varmestyringsanlegg.
– Fra husholdningene mottar vi mellom 7000 og 9000 søknader om økonomisk støtte hvert år. Men de fleste søknadene gjelder varmepumper for vannbåren oppvarming, sier Enovas spesialrådgiver Sverre Inge Heimdal.
- LES OGSÅ:
Romtemperatur og varmtvann
De automatiske systemene regulerer romtemperatur og oppvarming av vann etter behov, i stedet for å varme opp hele boligen.
De enkleste anleggene styrer panelovnene med senket temperatur om natta og når familien er på jobb/skole, mens de mer avanserte også kan ta seg av lys, ventilasjon, solavskjerming og alarmer.
Med noen av de dyrere løsningene kan du også med et tastetrykk stenge vannrør og koble fra brannfarlig utstyr som tv, komfyr og kaffetrakter. Automatisk varsling ved lekkasjer, innbrudd eller brann er andre muligheter.
Søk før du kjøper
Vil du redusere boligens energiforbruk med slikt utstyr, kan du altså få Enova-støtte. Det er ingen forutsetning at du rehabiliterer boligen på andre måter. Men du må søke før du kjøper.
– I en gjennomsnittlig norsk enebolig med elektrisk oppvarming og to varmekabler, vil selve styringssystemet koste fra 2500 til 4000 kroner, avhengig av hvor avansert det er. I tillegg kommer utgiftene til styringsenheter til varmekablene på mellom 1500 og 2000 kroner, og til panelovnene fra 700 til 1300 kroner, forteller Sverre Inge Heimdal i Enova.
- LES OGSÅ:
Varmesoner
Spesialrådgiver Sverre Inge Heimdal i Enova håper flere vil søke om økonomisk støtte til varmestyring hjemme.
Foto: EnovaSentralt varmestyringsanlegg passer best i eneboliger som kan deles opp i flere varmesoner, eller for husholdninger som har en døgnrytme der det er aktuelt å senke innetemperaturen i minst fem timer sammenhengende.
Tre- og tømmerhus er mest velegnet.
– Vi får færre søknader enn salget av slike systemer skulle tilsi. Det kan ha flere årsaker, sier Heimdal til NRK.no.
– Det er mulig at noen oppfatter støttebeløpet som lavt. Andre synes kanskje at søknadsprosessen blir for omfattende. Men det er ikke spesielt komplisert å søke, mener han.
- LES OGSÅ:
Vil ha flere søkere
Ifølge regelverket for statlig støtte, skal pengene bare tildeles når de bidrar til at man faktisk bestemmer seg for å anskaffe et slikt system. Du vil altså ikke bli sponset av staten hvis anlegget allerede er innkjøpt.
– De aller fleste som ber om slik støtte, får søknaden innvilget. Men vi skulle ønske at enda flere sendte inn en søknad, forteller Heimdal.
– Varmestyringssystemer er ikke bare en lønnsom investering. Støtten kan også sees som en klapp på skulderen for miljøinnsatsen.
– For den enkelte husstand er det ikke snakk om veldig store besparelser i energiforbruket, selv om man merker det på strømregningen. Men samlet sett handler dette om en effektiv og målbar reduksjon i bruken av elektrisk strøm, sier Heimdal.
Foruten støtte til varmestyringsanlegg, kan du få økonomisk bistand fra Enova til anskaffelse av noen typer varmepumper (med inntil 10.000 kroner), pelletskamin (inntil 4000 kroner) samt pelletskjeler og solfangere (inntil 10.000 kroner).
Varmepumper av typen luft/luft, som det selges mest av i Norge, får ikke offentlig støtte. Enova støtter kun anskaffelse av luft/vann- og væske/vann-varmepumper. Les mer om tilskuddsordningen og finn søknadsskjema her.
