Du husker mer jo raskere du leser

Leser du sakte får du tid til å tenke på andre ting, og får samtidig med deg mindre. Her er tipsene som hjelper deg å huske mer på eksamen.

Studenter som leser

Normalt leser du 200 ord i minuttet, men ved hjelp av spesielle teknikker kan du komme opp i 800 eller 900 ord i minuttet.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Oddbjørn By

Hjernen vil ofte prøve å finne interessante vinkler på ting, for noen kan det være musikk, for andre at de bruker kroppen på en måte, sier Oddbjørn By.

Foto: Astrid Engen / NRK
Kurt Bai

Du kan klare alt hvis du har interesse for det og en klar målsetting, sier Kurt Bai.

Foto: Yvonne Holth

Leser du fort, vil du ofte huske mer enn om du leser sakte.

Det kan ha sammenheng med at når du leser sakte, får du tid til å tenke på hva du skal ha til middag og hva som går på tv.

Tren på å lese raskere

– Leser du raskt må du konsentrere deg om hva som står der. Du kan selv teste dette ved å legge inn en elektronisk tekst på lynlesing.no, og stille den inn på for eksempel 370 ord i minuttet, sier Hukommelseseksperten Oddbjørn By til NRK.no.

Normalt leser du 200 ord i minuttet, men ved hjelp av spesielle teknikker kan du komme opp i 800 eller 900 ord i minuttet.

– Men det er bare begynnelsem, det går an å fotografere sidene. Du kan lese opptil 25.000 ord i minuttet med den rette treningen, sier mentalisten Kurt Bai til NRK.no.

Han har hatt studieteknikk og hukommelse som hobby i 65 år, og skrevet mange bøker om dette.

Mentalisten forteller at det er mange som kan lese 25.000 ord i minuttet, og det har de trent seg opp til.

– Du må justere lesehastigheten ut fra stoffet du skal gjennom. Leser du noe du ikke er så godt kjent med, må du lese saktere enn når du leser en roman. Dommere leser for eksempel uhyre langsomt, fordi de skal ha tak i alt, legger han til.

LES OGSÅ: Visualiser deg frem til navnet

Kan ikke huske alt

Oddbjørn By peker på tre ting som er viktig for deg som student.

– Først må du finne ut hva som er det viktigste i pensum. Det er ingen som kan huske alt, så du må finne essensen. Det foreleseren tar opp er ofte stalltips om hva som er viktig å kunne, sier han til NRK.no.

By tror du får mye gratis ved å komme deg på forelesning, høre foreleserens utvelgelse fra pensum, og benytte det du lærer der så godt du kan.

– Deretter må du huske det du har lært. Det er mange som leser om og om igjen, men hjernen er ikke skapt til å huske på den måten. Derfor er det lurt med hukommelsesteknikker eller andre innfallsvinkler som gjør kjedelig fakta mer spennende, legger han til.

Til slutt må du benytte det du kan på en fornuftig måte. Hvis du husker masse kan det vær fristende å vise det på eksamen, men det du skriver må være relevant.

– Du kan ikke bare huske, du skal også formulere deg fornuftig, velge ut det relevante og vise forståelse av pensum, understreker han.

Repetering er viktig

Kurt Bai peker på viktigheten av hvordan du leser, i tillegg til hvor raskt du leser.

– Er målet å huske det du leser bedre, må du også repetere. I stedet for å lese i én time, er det mye bedre å lese i 50 minutter, for så å repetere de siste ti minuttene, sier han.

Hvis du repeterer de ti siste minuttene av hver time, vil du nesten doble det du husker.

– Hvis du i tillegg hviler litt mellom to leseøkter, vil du kunne lokke frem mer kunnskap. Lese, repetere og deretter hvile en halvtimes tid, er veldig lurt. Når du repeterer kan du gå gjennom det du har lest i tankene, eller si det høyt til deg selv, legger han til.

Bai kjenner folk som har klart studiene på 30 prosent av tiden på denne måten.

LES OGSÅ: Slik husker du tall bedre

Bruk langtidshukommelsen

Hensikten med å bruke teknikker, er at hukommelsen ikke skal sette begrensninger. Bruk teknikker i steder for å pugge. Da kan du bruke mer tid på andre ting, for eksempel forståelse.

By anbefaler hukommelsesteknikker der du bruker langtidshukommelsen og bildehukommelsen.

– Reiseruteteknikken er fin. Da kan du se for deg huset der du vokste opp, eller et annet sted du kjenner, og gå en runde på for eksempel ti rom. Om huset ikke har ti rom, kan du bruke hagen eller verandaen. Deretter plasserer du de tingene du skal huske i de forskjellige rommene, forklarer han.

Reiseruta er langtidshukommelsen som du uansett går rundt og husker.

Når du går gjennom reiseruta i huset, husker du ordene du plasserte der. Med denne teknikken kan du memorere til eksamen til og med kvelden før eller samme morgen, men aller helst to til syv dager før, forklarer han videre.

Når du leser bør du skumme litt, eller søke etter å finne det viktigste i hvert avsnitt.

– Etter at du har lest kan du tenke over hva som var det viktigste. Jeg liker å skrive nøkkelord, fordi da er det ganske lett å overføre det til hukommelsen. Når du har funnet nøkkelordene kan du lage assosiasjoner, oppfordrer By.

Det er ikke så farlig om du ikke rekker å lese absolutt alt i løpet av semesteret, fordi du klarer uansett ikke huske alt. Men det er vanskelig å vite hva som er viktig når du ikke har lest.

Det er mye arbeid å memorere en hel bok. Se heller gjennom hva du allerede husker, og hva som bør memoreres.

– Tenk etter hva du ville notert ned dersom du kunne ha med deg ett ark på eksamen. Det er det du må memorere, legger han til.

LES OGSÅ:

Hjernen liker variasjon

– I skolen er det mye teori, og jeg mener at variasjon kan være nyttig fordi det appellerer mer til hjernen vår. Jeg er positiv til en del spill fordi du får innfallsvinkler som er musikalske eller visuelle. «Josefine»-spillene til barneskoleelever er et godt eksempel, sier By.

Du får utfordring og variasjon, hvilket er viktig når eleven skal gjennom 12 eller 15 år med teori.

– Jeg mener at vi husker bedre det vi lærer i praksis enn det vi lærer i teori. Det i praksis har vi opplevd, teorien har vi bare lest eller hørt. Men av og til må vi lære teori, og da er det gunstig om det læres på en praktisk måte, legger han til.

Det er også et spesielt system du kan bruke for å avgrense noe i tid.

– Veldig forenklet forklart går det ut på bruk av et tidsavgrensingssymbol som markerer begynnelsen og avslutningen på det hukommelsestidsfeltet som er viktig for deg å huske. Du bruker symbolet for å ramme inn en tidsperiode, opplyser Kurt Bai.

Leser du en bok kan du starte lesingen med symbolet, for så å avslutte med symbolet. Da har du lukket bokens innhold inn i dette tidsfeltet.

– Når du skal huske bruker du tidsavgrensingssymbolet. Du åpner tidsfeltet for å huske, så trekker du frem resten mellom tidsavgrensingssymbolet og får bedre resultater, legger han til.

Du kan få mer informasjon om metoden ved å sende ham en e-post.

LES OGSÅ: Les smart til eksamen

Du husker med hele kroppen

Bai forteller også at en vanlig feil når du skal komme på noe du har glemt, er å fortelle til deg selv, eller si noe negativt til seg selv, som dette kommer jeg ikke på.

Det er bedre å snakke positivt til seg selv: Dette dukker snart opp i hukommelsen.

– Slapp av, du kommer på det. Si til deg selv eller de rundt deg at det kommer nok. Sett deg ned og la underbevisstheten hente det frem. Det underbevisste i mennesket er mye mer viktig og større enn det bevisste, understreker han.

I det øyeblikket du forstår at du husker bedre, husker du mer.

Mange studenter tar notater av det de leser, hvilket er fornuftig.

– Men det er veldig viktig at du ikke noterer alt. Bare hovedpunktene. Du må skrive notatene så bra at du synes det er morsomt å se tilbake på dem. Når du leser skal du notere ned skjelettet av det du hører, underbevisstheten fyller opp resten. Ikke understrek alt, men det du synes er viktigst. Og pass på at notatene er pene og datert. Vi husker mye i tidssoner, avslutter Bai.

Les flere helse og livsstilssaker her

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)