Du husker bedre når du er redd

Når du føler noe, husker du mye bedre. Med den kunnskapen vil forskere styrke hukommelsen til folk med Alzheimer.

Redd kvinne

REDD: Du husker bedre når du er redd. Faktisk husker du bedre når du føler noe samtidig, mener forskere (illustasjonsbilde).

Foto: Anette Torjusen / NRK

22. juli 2011. De fleste av oss husker hvor de var da terroren rammet Norge. Kanskje husker du til og med hvem du var sammen med og hva du spiste til middag den dagen.

22. juli 2016 derimot. Hva gjorde du den dagen? Du husker trolig ikke detaljene.

Eksempelet viser hvordan hjernen vår fungerer når det kommer til hukommelse. Du husker rett og slett bedre når du er redd. Faktisk husker vi bedre når vi samtidig føler noe.

Medisin for å huske bedre

Men den kunnskapen håper danske forskere å kunne utvikle en medisin som kan regulere hukommelsen vår, ifølge Danmarks Radio. Det betyr at man i fremtiden ved hjelp av medisiner kanskje kan styrke hukommelsen til mennesker med demens, eller svekke hukommelsen til mennesker med for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Anders Nykjær

Hjerneforsker Anders Nykjær ved Aarhus Universitet.

Foto: Lars Kruse, AU Kommunikation

– Vi vil ikke kunne manipulere folks tanker, men vi håper å kunne styrke eller svekke hukommelsen til dem som av ulike grunner er syke, sier hjerneforsker Anders Nykjær ved Aarhus Universitet til NRK.

Hjernecellene våre danner en langvarig forbindelser til hverandre når det er sterke følelser involvert. Gjennom disse forbindelsene kan cellene snakke sammen ved å sende såkalte signalstoffer.

Hvorfor denne utvekslingen av signalstoffer får oss til å huske, kan ikke forskerne svare på enda. Men forskere ved Aarhus universitet har utviklet en metode som kan gi noe man kaller en følelsesbasert hukommelse hos mus.

– Metoden kan vi bruke til å forstå hvordan følelser påvirker langtidshukommelsen, sier Nykjær.

Et betydelig framskritt

– Det er ikke et mål i seg selv at man husker mest mulig, men at hukommelsen virker slik at den er til mest mulig hjelp i vårt daglige liv. Følelsene våre er med på å gi relevans til det vi opplever, sier førsteamanuensis Alexander Olsen ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Når man blir redd, er det på en måte følelsene våre som sier ifra at dette er viktig, og noe som bør huskes.

Alexander Olsen Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, NTNU

Førsteamanuensis Alexander Olsen ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Foto: Alexander Olsen / Privat

– Dersom forskerne klarer å kartlegge de biologiske prosessene som er involvert i dette, og hvordan de kan slås av og på, vil det være et betydelig framskritt. Man kan se for seg stort potensial for utvikling av framtidige behandlingsmetoder for ulike tilstander.

Olsen legger til at det imidlertid er etiske betenkeligheter rundt det å manipulere minner.

– For alle nye behandlingsmetoder som vurderes innført, så er det viktig med etiske vurderinger, ikke bare medisinske. Vi manipulerer jo allerede i dag folks tanker gjennom psykologiske behandlingsmetoder. Mer sannsynlig enn at man mot folks vilje vil kunne manipulere tankeinnhold, så tror jeg slik kunnskap kan bidra til å bedre effekten av allerede eksisterende psykologiske behandlingsmetoder.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)