Vi spiser på oss for høyt blodtrykk

Vi spiser for mye salt, og nesten 80 prosent av inntaket kommer fra ferdigmat.

Pizza Grandiosa inneholder ti gram salt.

Spiser du en Grandiosa har du fått i deg nok salt for resten av dagen. Ved å spise to Grandiosaer i uken, får du i deg over en halvkilo salt i året. Stabburet påpeker at ingen av deres konkurrenter har lavere saltinnhold enn Grandiosaen.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Tor-Erik Widerøe

Sukker og salt er like ille. For mye inntak av det ene fører til en ond sirkel med det andre, sier Tor-Erik Widerøe.

Foto: Privat

Ferdigmat inneholder mye mer salt enn hjemmelaget mat, og det er trolig to årsaker til det: Saltsmak er noe vi mennesker liker, akkurat som søtsmak. Samtidig har det med holdbarhet å gjøre.

– Hele 75 til 80 prosent av den daglige mengden med koksalt vi får i oss, kommer fra ferdig produsert mat, sier Tor-Erik Widerøe, professor ved NTNU til NRK.no.

LES OGSÅ: Vi salter oss hjertesyke

Påvirker blodtrykket

Spiser du frossenpizza eller annen ferdigmat, merker du en påfølgende tørste.

– Vår evne til å regulere saltutskillelsen i urinen ble tilpasset etter 100.000 års utviklingshistorie. Vi er tilpasset naturlig føde som aldri vil medføre et høyere dagsinntak enn tre gram. Det er den mengden hormonapparatet vårt er innstilt på å greie, forklarer han.

Men er du egentlig klar over hvor mye salt du faktisk får i deg hver dag?

– Vi ligger på mellom 12 og 15 gram daglig, hvilket er fire ganger mer enn kroppen er innstilt på å få i seg. For ikke å bli saltforgiftet skiller kroppen ut dette saltet ved å øke blodtrykket, for så å presse ut mer salt gjennom nyrene, opplyser han.

Det er én av grunnene til at snittblodtrykket i den vestlige verden ligger vesentlig høyere enn ønsket.

– Det å halvere inntaket av koksalt per døgn vil ha en to til tre ganger så stor effekt på det gjennomsnittlige blodtrykket i den norske befolkningen, enn at 10 til 15 prosent av befolkningen bruker blodtrykkssenkende medikamenter, legger han til.

LES OGSÅ: Dette tar livet av titalls tusen briter hvert år

Ønsker bedre merking

En av årsakene til at vi får i oss for mye salt, er at vi ikke vet hvor mye salt det er i maten vi spiser.

– Ferdigmaten er ikke godt nok merket med innhold. Det står hvilke ingredienser produktene inneholder, men ikke hvor mye, understreker han.

For eksempel inneholder en «studentporsjon» med Grandiosa 5 gram salt, hvilket er like mye som daglig anbefalt dose.

Stabburet oppfordrer alle til å dele en pizza.

– Grandiosa er til for å deles. Den inneholder 0,9 gram salt per 100 gram, hvilket er ca 5 gram salt på en hel Grandiosa. Ingen av våre konkurrenter på pizza er lavere enn oss på saltinnhold, sier Inger Marie Ingdahl, kommunikasjonssjef i Stabburet til NRK.no.

– Særlig barn får i seg veldig mye salt. Når de går fra morsmelk og over til fast føde, får de i seg tre til fire ganger mer salt per kilo kroppsvekt enn det som er tilfelle for voksne, presiserer Widerøe.

Professoren ønsker nasjonale bestemmelser på merking av koksalt på ferdigmat.

– Finland er det eneste landet som har klart å få til dette. De har egen merking på alle ferdigproduserte produkter, forteller han.

Merkingen viser innhold av «dårlig salt», som er natriumholdig koksalt, og «bra salt» som er kalk, kalsium, kalium og magnesiumholdig salt, de naturlige saltene.

LES OGSÅ: Tre ganger mer jern i hjemmelaget barnemat

Oppgir saltinnhold på enkelte produkter

Inger Marie Ingdahl, Stabburet

Vi oppgir saltnivået i nye produkter som Stabburets Kokkeklare supper og Originale pastaretter, sier Inger Marie Ingdahl fra Stabburet.

Foto: Stabburet

– I tråd med et økt fokus på salt deklarerer vi saltinnholdet i stadig flere av våre produkter, og dette vil øke ytterligere. For eksempel oppgir vi saltnivået i nye produkter som Stabburets «Kokkeklare supper» og «Originale pastaretter», opplyser Inger Marie Ingdahl.

Hun skriver videre at de jobber med å redusere saltnivået i alle sine produkter.

– For eksempel tilfredsstiller de aller fleste av pizzaene våre nå kravene til saltnivå i nøkkelhullsordningen, fortsetter hun.

Stabburet, sammen med Nofima, har prosjektansvaret for forskningsprosjektet SALTO, som går på å redusere saltnivået i en rekke matvarer med 25 prosent.

– Vi jobber kontinuerlig med å få ned saltinnholdet, men vi må hele tiden ta hensyn til smak, og hva folk liker, og det ser vi på i dette saltprosjektet, legger hun til.

LES OGSÅ: «Sunt sukker» i danske butikkhyller

Gode råvarer produseres til det verre

En fersk tomat inneholder mye kalium, kalsium og magnesium, men lite natriumholdig koksalt.

– Når tomaten blir til ketchup er det nesten ikke noe av de gode saltene igjen, men nesten bare koksalt, forklarer han.

Hvis vi sammenlikner innholdet i naturprodukter med hva de inneholder når de har blitt omprodusert til en ferdigvare, er det store endringer.

– Brødskiver er like ille, med stort innhold av koksalt, legger han til.

Ernæringsrådet har nylig levert anbefalinger til hvordan saltinntaket kan halveres innen 2025.

Salt og sukker følger hverandre

Veldig mange som sliter med overvekt, legger på seg av sukkerholdige drikker.

– Studier viser at overvekt hos barn henger sammen med inntak av søt drikke, som igjen kommer av for salt mat. Det er en ond sirkel, sier han.

Blir du tørst av for salt mat, drikker du ofte brus.

– Saltinntaket hos barn og overvektige følger hverandre fordi de tar inn tørsten med søt drikke, avslutter han.

LES OGSÅ: legger på seg av sukkerholdige drikker.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)