Hopp til innhold

Disse kan du få med i kofferten

Har du sjekket kofferten etter ferieturen? Det er ikke bare ekle veggedyr som kan bli med deg hjem.

Skadedyr

Faraomaur (fra venstre øverst), kakerlakker, brødbille, sebrabille, tobakksbille og veggedyr er bare noen av blindpassasjerene du risikerer å få med hjem i feriekofferten.

Foto: Folkehelseinstituttet / ScanStock / montasje

Veggedyrene sprer seg som aldri før. Stadig økende reisevirksomhet gjør at de blodsugende krypene for alvor et blitt et stort problem i Norge . Men du kan også få med deg andre skadedyr i kofferten når du har vært på reisefot.

Preben Ottesen

Den lille faraomauren kommer til nesten over alt og kan være en smitterisiko, sier Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet.

Foto: Folkehelseinstituttet

Faraomauren er for eksempel en lite hyggelig reisekamerat. Opprinnelsen er tropisk, men nå har denne bitte lille brungule mauren spredd seg over mesteparten av kloden. Også til Norge hvor den bare lever innendørs, forteller avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet.

Faraomaurene bor gjerne i sprekker eller hulrom på varme og fuktige steder. Kjøkken og baderom er ideelt, men området rundt varme rør, vasker, ovner, sluk og toaletter er også populære reirsteder.

Dessuten kan de gjemme seg i folder av klær og sengetøy, i brettede aviser og i gjenstander av tre. Dermed blir de lett fraktet til nye steder.

Har man har vært på ferie i leilighet eller hus der man vet at det er faraomaur, er det ekstra viktig å passe på.

– Disse skadedyrene er svært små, og kommer til nesten overalt. De vandrer ofte fra skitne til rene områder, og kan derfor spre smitte og være en kilde til astma og allergi. Faraomaur sprer seg lett fra leilighet til leilighet, og kan faktisk invadere hele kvartaler i byene, sier Ottesen til NRK.no.

Mange land har gitt opp

Er du uheldig, kan du altså få med deg faraomaur hjem i kofferten fra ferieturen i utlandet. – Men det må være en dronning og noen arbeidere. Med en slik liten startkoloni kan problemet være et faktum, sier han.

Ottesen beroliger med at skadedyrfirmaene aktivt jobber med å begrense forekomsten av faraomaur. Botemiddelet er forgiftet åte som maurarbeiderne tar med seg tilbake til dronninger og larver.

I Norge er situasjonen under kontroll, i hvert fall inntil videre. Enkelte andre land har rett og slett gitt opp å bekjempe det aggressive småkrypet.

– Uten bekjempelse ville faraomaurene gått til totalangrep og blitt et kjempeproblem. På norske sykehus er det for eksempel observert maur som har vandret inn under bandasjen på nyopererte pasienter på jakt etter føde. Maurene spiser det meste som inneholder fett, proteiner eller sukker, forteller Ottesen.

– Men det hører med til historien at faraomaur i sykesenga handler mer om uflaks enn om manglende hygiene, legger han til.

– Sprøytegift er en katastrofe

Arne Nese

Faraomaur skal ikke bekjempes med sprøytegift, ifølge Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll.

Foto: Rentokil

– Mange som rammes av faraomaur setter i gang sprøytebehandling på egen hånd. Det er en katastrofe, sier teknisk sjef Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll til NRK.no.

– Ved å sprøyte med gift splitter du opp maursamfunnet i flere nye samfunn. Da vil sprøytegiften faktisk øke problemet i stedet for å begrense det. Løsningen er å lure mauren til å spise forgiftet åte eller preparater som gjør dem sterile, forteller han.

Billene peruklanner (registrert i Norge første gang i 1997) og sebraklanner (1975) er andre eksempler på skadedyr som brer seg på grunn av utstrakt reisevirksomhet i en globalisert verden preget av klimaendringer.

Begge stammer opprinnelig fra Sør-Amerika. Hjemme hos deg kan klannerne gjøre skade på matvarer og tekstiler.

– Og mange som kjøper billig «safran» på utendørsmarkeder lenger sør i Europa, får med seg brødbiller eller tobakksbiller i tillegg, forteller Preben Ottesen.

– Men da er det ikke safran de har kjøpt, men tvert imot tørket ringblomst eller gurkemeie der brød- og tobakksbiller kan formere seg voldsomt i kjøkkenskuffen, sier han.

Brødbillene var kjent som skadedyr i Egypt allerede 2500 år f.Kr. Med skipsfarten ble de etterhvert spredt over mesteparten av verden.

Hjemme merker du ikke at du har dem før de flyr mot kjøkkenvinduet i samlet flokk. Og det er matvarene dine de er interessert i, spesielt brødvarer, krydder, nøtter og frø. De kan også forsyne seg av bøker og papir.

Tobakksbillen er litt mindre problematisk i Norge, fordi den må ha høy temperatur i et fuktig kjøkkenklima. Denne billen setter stor pris på tobakk, paprika, ris, rosiner, soltørkede tomater, tørket fisk og en lang rekke andre nærings- og nytelsesmidler.

Unik kakerlakk

Tysk kakerlakk

Tysk kakerlakk har en unik evne til å overleve, og sprer seg raskt.

Foto: Sara Camp - creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/deed.en

Skadedyrfirmaene rapporterer også om et økende antall kakerlakker i Norge. Men Folkehelseinstituttet har foreløpig ikke tall som kan bekrefte dette.

– Men det vi vet, er at mange kakkerlakker, veggedyr og andre småkryp overføres innenlands. Du må ikke nødvendigvis til utlandet for å bli utsatt for dem. Også Norge «eksporterer» skadedyr via turister som besøker vårt land, sier Preben Ottesen.

– Tysk kakerlakk er den desidert vanligste kakerlakken i Norge. Den har en unik evne til å overleve, forteller Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll.

– Hvis den havner i kofferten din er det ikke selve dyret du tar med deg, men eggkapselen som inneholder rundt 30 små kakerlakknymfer. Det er når de kommer ut at problemene starter for alvor, sier han.

Antallet tyske kakerlakker kan bli meget høyt, med et stort potensiale for spredning. Derfor er det viktig å ta affære snarest mulig etter at man eventuelt er blitt rammet.

– Disse kakerlakkene er altetende, og dermed et hygienisk problem. De forurenser næringsmidler og lager usmak på maten med avføringen sin. Antallet øker stadig, selv om det går litt i bølgedaler, forteller Arne Nese.

Ubehagelig, men som oftest uskadelig

Det mangler altså ikke eksempler på insekter og skadedyr som du uforvarende kan ta med deg hjem fra reise, spesielt når du bor på steder med stor gjennomtrekk av besøkende.

– Det er en misforståelse å tro at dårlig standard på hotellet eller bostedet øker risikoen for å bli utsatt for dette, sier Preben Ottesen.

Selv om småkrypene er ubehagelige, er bare et fåtall direkte skadelige for mennesker. Folkehelseintituttet har flere hundre slike dyr på sin liste. Her kan du lese mer om noen av dem.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)