Dette takker du ja til når du trykker OK på nett

Hver gang du åpner en nettside må du godta å gi fra deg informasjon. Men vet du hva du aksepterer?

Skjermbilde av en typisk samtykke-boks.

Alle nettsider som henter ut informasjon om besøket ditt på nett, ber om et samtykke for å hente ut informasjonen. Akkurat som på det tilfeldig valgte skjermbildet over.

Foto: Skjermbilde

– Dine data er en gullgruve for selskapene som kjøper og selger dette seg imellom, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

Boksene som dukker opp når du åpner nettsider kom i 2018. Da innførte EU og Norge nye lover om personvern, kjent som GDPR.

Med et klikk godtar du at data om deg kan brukes til å tilpasse tjenesten og lage personlige annonser. Informasjonen kan også brukes til å kartlegge og analysere alt fra din økonomiske situasjon til helse og interesser.

Denne uken kunne Folkeopplysningen på NRK fortelle hvor mye informasjon folk legger igjen på nett.

Dette sier du ja til

Det tar tid å lese gjennom det vi godtar, men det er som regel lurt å vite hva som står der. For eksempel er det greit å vite om selskapet bak nettsidene legger igjen informasjonskapsler på datamaskinen din. Disse kapslene henter data om deg.

– Noen samtykkeerklæringer er veldig kompliserte og lange. Det kan være et problem, selv om det er et krav at informasjonen skal være lett tilgjengelig, sier Stang Dahl.

Her er noen eksempler på data som typisk blir lagt igjen når du trykker OK:

  • Brukermønster: Hvor du klikker på siden, hvor lenge du leser på siden, hvor du kommer fra og hvor du klikker videre.
  • Posisjonen din, enten kontinuerlig eller når du er på en nettside eller app.
  • Lager du en konto et sted, gir du ofte informasjon om kjønn, alder, navn, hvor du bor og telefonnummer.
  • Hva slags dings du bruker når du surfer, både type og merke.
  • Når nettsidene samler data om deg, kan de også la deg se mer av det du ser ut til å ville ha, både reklame og innhold.
  • Nettsidene kombinerer også data fra store grupper med liknende interesser som deg. Dermed kan de tilpasse innhold til disse gruppene for å nå flere.

Må følge reglene

Aftenposten er en av de norske nettsidene hvor du må trykke OK på en boks. Selskapet jobber for å gjøre disse boksene så enkle som mulig.

– Vi ønsker å gjøre informasjonen så kort og enkel som mulig, slik at folk skal orke å lese og kunne forstå. Samtidig er det mange punkter vi må opplyse om etter reglene, sier personverndirektør Ingvild Næss i Aftenpostens eier, Schibsted.

Hun forteller at mange nettbrukere hver dag ber om innsyn i dataene sine hos Schibsted.

Personverndirektør Ingvild Næss, Schibsted

- Vi er helt avhengige av publikums tillit og skal stadig bli bedre. Blant annet basert på innspill fra leserne våre, sier personverndirektør Ingvild Næss i Schibsted.

Foto: Beate Riiser / NRK

Ta kontrollen

GDPR-reglene skal sikre at du vet hva du legger igjen og hjelpe deg å kontrollere opplysningene dine.

– Vi får stadig spørsmål om hva man egentlig samtykker til. Noen leser litt, men gir opp og godtar, sier Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

– Vi anbefaler at du bruker litt tid, tar kontroll over dine data og går gjennom innstillingene. GPRD gir også virksomhetene bak nettsidene større ansvar for å ta vare på personvernet, og ikke samle inn eller lagre flere opplysninger om deg enn nødvendig.

Datatilsynet minner om at du har rett til innsyn i personopplysningene nettsidene har om deg. Du kan kontakte selskapene og be dem rette eller slette dataene hvis du mener de er uriktige, eller trekke samtykket.

Noen velger å laste ned nettlesertillegg som for eksempel Privacy Badger, Ghostery eller Disconnect. De kan hjelpe deg blant annet med å skjule nettsporene dine.

Skjermdump av inkognitomodus i nettleser

Du legger igjen færre sporene når du surfer i privat modus. Som her i Googles inkognitomodus. Privat modus finner du om du klikker på de tre bitte små prikkene øverst i høyre hjørne på både Google Crome og Internet Explorer.

Foto: Beate Riiser / NRK

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)