Dette huset varmer seg selv

I familien Geertsens passivhus brukes ikke strøm til oppvarming i det hele tatt.

Magnar Berge

Her er det ikke behov for å slå av ventilasjonsanlegget når det er kaldt ute, fordi luften blir oppvarmet til ca 15-16 grader, sier Magnar Berge.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Fram til for ett år siden bodde familien Geertsen på seks personer i et typisk 70-tallshus i Øystese.

I juni i år flyttet de inn i sitt nye hus, som er bygd etter «passivhus»-standard.

Sparte 1700 kroner på én måned

– Valget viser allerede at vi hadde et energiforbruk som var tre ganger så høyt i det gamle huset i forhold til det nye. Nærmere bestemt brukte vi 2940 kWt i september i fjor, mens vi i september i år kun har brukt 930 kWt, sier Anders Geertsen til NRK.no.

Dersom vi tar utgangspunkt i prisen som Enova bruker på 0.85 øre pr kWt, har familien spart hele 1700 kroner bare i september.

– Det er vi selvfølgelig strålende fornøyd med. Mange spør oss om vi må leve på en svært sparsommelig måte for å få til dette, men vi lever omtrent slik vi gjorde tidligere. Det er egenskapene ved huset som gjør dette mulig, forteller Geertsen.

Ingen utgifter til oppvarming

– Huset betegnes som «passivhus» fordi det varmes opp av passive varmekilder som sol, personer og belysning, sier Magnar Berge, doktorgradsstipendiat på inneklima ved NTNU til NRK.no.

Ytterveggene i dette huset er en halv meter tykke, vinduene har tre lag og huset har bestått trykktesten som viser at det er åtte ganger tettere enn et vanlig hus.

I tillegg er det en solfanger på taket som både sprer varme i huset og gir varmtvann i springen.

Huset har også en vedovn med vannsystem som varmer vann til varmtvannstanken.

I tillegg til å gi god varme i huset på kalde dager, varmer den også opp vannet i huset. Det er vannbåren varme i gulv som forsynes av solfangeren og vedovnen.

Bruker komfyrvarmen effektivt

Energien fra familien og overskuddsvarme fra matlaging brukes til å få en passe temperatur i boligen.

Alle disse egenskapene ved huset gjør at familien på seks personer dermed ikke trenger å bruke strøm til oppvarming.

– Det vi bruker strøm på er lys, matlaging, kjøleskap, fryseboks, vaskemaskin og tørketrommel. I med at vi har fire barn vaskes og tørkes det klær flere ganger om dagen. Det er her vi bruker aller mest strøm, mener Geertsen.

Hadde det ikke vært for dét, ville de spart ytterligere energikostnader.

– Misforståelse av de er for tette

Mange kritiserer slike hus for at de er for tette, og at det dermed blir dårlig inneklima.

– Men vi har ventilasjonsanlegg som fjerner forurenset luft og tilfører ny og frisk luft, et såkalt balansert ventilasjonsanlegg. I tillegg regulerer vi temperaturen med å åpne vinduer og terrassedør. Det fungerer helt supert, sier Geertsen.

Berge fra NTNU mener det er litt misforstått at «passivhus» er så tette.

– Det viser seg nemlig at svært mange som bor i helt vanlige hus med naturlig ventilasjon gjerne lukker ventilasjonsluken så snart temperaturenmåleren bikker minusgrader, forklarer han.

Mange lukker også vinduene når det begynner å bli kaldt ute, dermed blir disse husene faktisk tettere enn «passivhus».

– Her er det ikke behov for å slå av ventilasjonsanlegget når det er kaldt ute, fordi luften blir oppvarmet til ca 15-16 grader, understreker Berge.

Fikk 110.000 i støtte

– Det koster litt ekstra å bygge et passivhus, derfor må det sees på som langsiktig investering, mener Berge.

«Passivhuset» i Øystese fikk 110.000 kroner i støtte fra Enova. Det er byggherren som får støtten, som igjen fører til at huseierne for færre byggekostnader på boligen.

– Det er viktig å gi økonomisk støtte til slike prosjekt for å få flere til å bygge lavenergi og passivhus i Norge, sier Stian Allan Stokvik, energirådgiver i Enova til NRK.no.

Han legger til at bolig og byggesektoren står i dag for nærmere 40 prosent av landets energibruk, og det er viktig for Enova å bidra til mer energieffektive hus.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)