Dette er drikkevann i Norge

1,3 millioner nordmenn drikker vann som ikke er renset for parasitter. Nå advarer eksperter mot faren for alvorlige epidemier. - Norske myndigheter prioriterer ikke drikkevann høyt nok, mener sjefsforsker.

Drikkevann

Vannrør over hele landet er gamle – ofte rundt 80 år, blant annet som her i Farsund. Rørene ruster, er skitne og gir folk brunt vann i springen. Kommunen sliter med et gammelt rørsystem, og er i ferd med å skifte ut mye, men kan ikke love bedring for alle.

Foto: Eirik Kleven / NRK

Drikkevannsforsyningen i Norge forfaller. Rørene som frakter drikkevannet er gamle, de lekker og kan gi brunt, ekkelt vann.

Sten Otto Tjørve

– Det er ikke fristende å drikke vannet, men det er ikke farlig, sier enhetsleder Sten Otto Tjørve i Farsund kommune.

Foto: Eirik Kleven / NRK

I tillegg er svært mange vannverk gamle, og renser ikke mot parasitter som kan gjøre folk syke.

Slår alarm

Nå slår en av Norges fremste eksperter på drikkevann alarm. Bjørnar Eikebrokk ledet granskingen av drikkevannsepidemien i Bergen i 2004, der minst 5000 personer ble smittet.

- Det er ikke et spørsmål om det vil skje igjen, men om når, sier sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk til NRK Forbrukerinspektørene. Han mener vi må forberede oss på nye utbrudd.

Bjørnar Eikebrokk

Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk

Foto: SINTEF

1,3 millioner nordmenn har drikkevann som ikke behandles mot parasitter

Mangel på et UV-filter som dreper parasitter utløste tidenes største vannbårne epidemi i Norge. Dermed havnet den helsefarlige parasitten giardia rett i springen til folk og gjorde dem syke.

Seks år etter Giardia-katastrofen vil Forbrukerinspektørene finne ut hva Norge har lært. Det viser seg at rundt 1,3 millioner nordmenn fortsatt har drikkevann som ikke behandles mot parasitter, ifølge en utregning Folkehelseinstituttet har gjort for NRK.

De fleste drikkevannskilder i Norge er åpne vann. Det betyr at kloakk fra et dyr eller menneske som er infisert med parasitter som giardia eller den dødelige cryptosporidium kan havne i vannet. Det har vært flere mindre utbrudd av giardia-smitte de siste årene, men nå har de største byene oppgradert sine vannverk for å unngå at katastrofen skjer.

Les også: Sjekk om vannet ditt er trygt


Vil skje igjen

- Det mest sannsynlige er at neste epidemi kommer i et lite eller mellomstort vannverk som ikke renses for parasitter, sier Bjørnar Eikebrokk.

Han får støtte fra Lucy Robertson, som forsker på parasitter i drikkevannet. Det var hun som i 2004 avdekket hva som gjorde bergenserne syke.

- Det er mange grunner til at det vil komme flere utbrudd av vannbårne epidemier i Norge, sier førsteamanuensis Lucy Robertson ved Norges Veterinærhøyskole.

Hun mener vi ikke gjør nok for å sikre oss mot parasitter og at vannverkene altfor sjeldent tar vannprøver for å avdekke forekomster av giardia og cryptosporidium.

Risiko ved små vannverk

De mest utsatte er altså vannverk som forsyner alt fra et titalls til noen få hundre mennesker. Men også flere større vannverk har ikke beskyttelse mot parasitter. Kloakklekkasje i drikkevannskilden på Nesodden utenfor Oslo kan i verste fall smitte opptil 13.000 mennesker.

– Vi har ikke UV-anlegg men renser med klor. I verste fall kan det føre til at folk blir syke av parasitter, innrømmer Reidun Isaksen, assisterende teknisk sjef i Nesodden.

Men snart drikkevannet i kommunen skal bli tryggere. Isaksen lover at renseanlegget skal oppgraderes med et UV-filter innen ett år.

Mange har ansvar

Du har krav på godt vann. Hver enkelt kommune skal levere trygt drikkevann, sier loven. Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at dette skjer.

Likevel viser tall fra Mattilsynet at en million mennesker får vann fra vannverk som ikke er godkjente. Det er særlig små vannverk som mangler beredskap mot forurensing.

-Godkjenninsplikten ble innført i 1951, så det er på tide at vannverkene blir godkjent. Myndighetene prioriterer ikke drikkevann høyt nok, mener Eikebrokk.

Vil ha dialog

Mattilsynet avviser kritikken, og mener det ikke er grunn til å slå alarm om trusler mot rent vann.

Atle Wold

Seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet.

Foto: Mattilsynet

- Norsk drikkevann er bra, og risikoen for forurensing er liten, sier seksjonssjef Atle Wold.

- Men hvorfor får ikke-godkjente vannverk lov til å gi folk drikkevann?

- Det er fordi vann ikke bare skal drikkes, men er viktig i beredskapssammenheng, blant annet ved brann. Det viktigste for oss er å ha en dialog med vannverkseier, sier Wold i Mattilsynet.

SINTEF-forsker Eikebrokk mener Mattilsynet bryr seg mer om å kontrollere om kjøtt og pølser er ferskt, enn om drikkevannet er trygt.

- Hadde drikkevann vært pakket inn i pølseskinn, så hadde det nok fått mer oppmerksomhet fra Mattilsynet, refser Eikebrokk.

Mange blir syke

Forskere venter altså på den neste parasitt-epidemien. Men folk drikker faktisk farlig drikkevann hele tiden. Så mange som 200.000 mennesker blir syke av drikkevannet hvert år, frykter Folkehelseinstituttet.

Vannrør over hele landet er gamle – ofte rundt 80 år, blant annet i Farsund. Rørene ruster, er skitne og gir folk brunt vann i springen. Kommunen sliter med et gammelt rørsystem, og er i ferd med å skifte ut mye, men kan ikke love bedring for alle.

– Det er ikke fristende å drikke vannet, men det er ikke farlig, sier enhetsleder Sten Otto Tjørve i Farsund kommune.

Han tar en slurk av et glass med grumsete drikkevann for å vise at det ikke skal være farlig å drikke.


Vannet lekker

30 prosent av drikkevannet når aldri fram til folk, fordi de lekker ut av sprukne rør. Det er mye mer enn i våre naboland.

Med dagens takt vil det ta vel 150 år å skifte rørene ut med nye. Og ved siden av vannrørene går kloakken, som også lekker. I verste fall havner kloakkvannet i springen hos folk.

- Halvparten av sykdomstilfellene skyldes svikt i vannbehandlingen, mens en tredel skyldes svikt i ledningsnettet - altså at kloakk kommer inn i vannrør, sier Eikebrokk.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)