Drikkevannsforsyningen i Norge forfaller. Rørene som frakter drikkevannet er gamle, de lekker og kan gi brunt, ekkelt vann.
– Det er ikke fristende å drikke vannet, men det er ikke farlig, sier enhetsleder Sten Otto Tjørve i Farsund kommune.
Foto: Eirik Kleven / NRKI tillegg er svært mange vannverk gamle, og renser ikke mot parasitter som kan gjøre folk syke.
Slår alarm
Nå slår en av Norges fremste eksperter på drikkevann alarm. Bjørnar Eikebrokk ledet granskingen av drikkevannsepidemien i Bergen i 2004, der minst 5000 personer ble smittet.
- Det er ikke et spørsmål om det vil skje igjen, men om når, sier sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk til NRK Forbrukerinspektørene. Han mener vi må forberede oss på nye utbrudd.
Bjørnar Eikebrokk ved SINTEF Byggforsk
Foto: SINTEF1,3 millioner nordmenn har drikkevann som ikke behandles mot parasitter
Mangel på et UV-filter som dreper parasitter utløste tidenes største vannbårne epidemi i Norge. Dermed havnet den helsefarlige parasitten giardia rett i springen til folk og gjorde dem syke.
Seks år etter Giardia-katastrofen vil Forbrukerinspektørene finne ut hva Norge har lært. Det viser seg at rundt 1,3 millioner nordmenn fortsatt har drikkevann som ikke behandles mot parasitter, ifølge en utregning Folkehelseinstituttet har gjort for NRK.
De fleste drikkevannskilder i Norge er åpne vann. Det betyr at kloakk fra et dyr eller menneske som er infisert med parasitter som giardia eller den dødelige cryptosporidium kan havne i vannet. Det har vært flere mindre utbrudd av giardia-smitte de siste årene, men nå har de største byene oppgradert sine vannverk for å unngå at katastrofen skjer.
Les også:
Vil skje igjen
- Det mest sannsynlige er at neste epidemi kommer i et lite eller mellomstort vannverk som ikke renses for parasitter, sier Bjørnar Eikebrokk.
Han får støtte fra Lucy Robertson, som forsker på parasitter i drikkevannet. Det var hun som i 2004 avdekket hva som gjorde bergenserne syke.
- Det er mange grunner til at det vil komme flere utbrudd av vannbårne epidemier i Norge, sier førsteamanuensis Lucy Robertson ved Norges Veterinærhøyskole.
Hun mener vi ikke gjør nok for å sikre oss mot parasitter og at vannverkene altfor sjeldent tar vannprøver for å avdekke forekomster av giardia og cryptosporidium.
Risiko ved små vannverk
De mest utsatte er altså vannverk som forsyner alt fra et titalls til noen få hundre mennesker. Men også flere større vannverk har ikke beskyttelse mot parasitter. Kloakklekkasje i drikkevannskilden på Nesodden utenfor Oslo kan i verste fall smitte opptil 13.000 mennesker.
– Vi har ikke UV-anlegg men renser med klor. I verste fall kan det føre til at folk blir syke av parasitter, innrømmer Reidun Isaksen, assisterende teknisk sjef i Nesodden.
Men snart drikkevannet i kommunen skal bli tryggere. Isaksen lover at renseanlegget skal oppgraderes med et UV-filter innen ett år.
Mange har ansvar
Du har krav på godt vann. Hver enkelt kommune skal levere trygt drikkevann, sier loven. Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at dette skjer.
Likevel viser tall fra Mattilsynet at en million mennesker får vann fra vannverk som ikke er godkjente. Det er særlig små vannverk som mangler beredskap mot forurensing.
-Godkjenninsplikten ble innført i 1951, så det er på tide at vannverkene blir godkjent. Myndighetene prioriterer ikke drikkevann høyt nok, mener Eikebrokk.
Vil ha dialog
Mattilsynet avviser kritikken, og mener det ikke er grunn til å slå alarm om trusler mot rent vann.
Seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet.
Foto: Mattilsynet- Norsk drikkevann er bra, og risikoen for forurensing er liten, sier seksjonssjef Atle Wold.
- Men hvorfor får ikke-godkjente vannverk lov til å gi folk drikkevann?
- Det er fordi vann ikke bare skal drikkes, men er viktig i beredskapssammenheng, blant annet ved brann. Det viktigste for oss er å ha en dialog med vannverkseier, sier Wold i Mattilsynet.
SINTEF-forsker Eikebrokk mener Mattilsynet bryr seg mer om å kontrollere om kjøtt og pølser er ferskt, enn om drikkevannet er trygt.
- Hadde drikkevann vært pakket inn i pølseskinn, så hadde det nok fått mer oppmerksomhet fra Mattilsynet, refser Eikebrokk.
Mange blir syke
Forskere venter altså på den neste parasitt-epidemien. Men folk drikker faktisk farlig drikkevann hele tiden. Så mange som av drikkevannet hvert år, frykter Folkehelseinstituttet.
Vannrør over hele landet er gamle – ofte rundt 80 år, blant annet i Farsund. Rørene ruster, er skitne og gir folk brunt vann i springen. Kommunen sliter med et gammelt rørsystem, og er i ferd med å skifte ut mye, men kan ikke love bedring for alle.
– Det er ikke fristende å drikke vannet, men det er ikke farlig, sier enhetsleder Sten Otto Tjørve i Farsund kommune.
Han tar en slurk av et glass med grumsete drikkevann for å vise at det ikke skal være farlig å drikke.
Vannet lekker
30 prosent av drikkevannet når aldri fram til folk, fordi de lekker ut av sprukne rør. Det er mye mer enn i våre naboland.
Med dagens takt vil det ta vel 150 år å skifte rørene ut med nye. Og ved siden av vannrørene går kloakken, som også lekker. I verste fall havner kloakkvannet i springen hos folk.
- Halvparten av sykdomstilfellene skyldes svikt i vannbehandlingen, mens en tredel skyldes svikt i ledningsnettet - altså at kloakk kommer inn i vannrør, sier Eikebrokk.
- Les også:
