Hopp til innhold

Bruktkjøp er ikke nødvendigvis bra for miljøet

Halvparten av oss har kjøpt brukte varer det siste halve året, viser en ny undersøkelse. Noen tenker kanskje at det er bra for miljøet, men det er ikke sikkert, ifølge forbruksforsker.

Klær sko og veske

Det å kjøpe brukt kan være fint for miljøet, men ikke hvis det kommer i tillegg til annet vanlig forbruk.

Foto: Colourbox

Én av to har kjøpt brukt i løpet av de seks siste månedene. Det viser en fersk undersøkelse utført av TNS Gallup for Nordea.

Noen kjøper sikkert brukt i tro om at de gjør en jobb for miljøet, men det er ikke nødvendigvis riktig, ifølge forsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Ingun Grimstad Klepp

Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Foto: Statens institutt for forbruksforskning

Økt salg av brukt er i seg selv ingen garanti for at vi beveger oss i noen som helst positiv retning med tanke på miljøet, sier Klepp til NRK.no.

Klepp har forsket på forbruk og miljø i flere år. Hun tror at for mange kommer handelen av brukte varer som et tillegg til vanlig forbruk. Dermed uteblir miljøgevinsten.

– Hvis vi går tilbake noen tiår, så er det for eksempel blitt en eksplosjonsartet utvikling i antall klær vi eier. Det har vært mer enn en dobling de siste tjue årene, og klærne vi har blir stadig mindre brukt.

Dersom ikke forbruket av nye varer går ned, spiller bruktsalget liten rolle for miljøet, ifølge forskeren. For bruktkjøpet må erstatte kjøpet av nye ting, dersom det skal ha noen positiv miljøeffekt.

Forskeren sier det derfor er lurt å få kontroll på innkjøpene sine.

– Det viktigste er å vurdere innkjøpene av ting, enten de er nye eller gamle, sier hun, og legger til at det uansett ikke er noen vits å kjøpe noe bare fordi det er billig og brukt:

– Du kan kjøpe så mye brukt du bare vil, men hvis serviset du kjøpte på loppemarkedet ikke blir brukt likevel, så spiller det ingen rolle at det var billig.

Gode penger å tjene

På veien mot færre ting i hjemmet, er det lurt å starte med en skikkelig opprydding i skap loft og garasje, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan

Elin Reitan er Nordeas nye forbrukerøkonom.

Foto: Nordea

– Det kan være gode penger å tjene på å selge det som for deg er gammelt skrot, men som for andre kan være en skatt. Gå gjennom tingene dine og se om det er noe som kan omsettes. Da slår du to fluer i ett smekk: Du får ryddet opp i heimen og du får mer å rutte med, sier Reitan til NRK.no.

SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp er enig.

– Et hjem kan bli vakrere av å gi bort ting i stedet for å få ting. Vi har utrolig mange brukte ting, og det kan hende noe av det kan være mer verdifullt når det flytter på seg til et annet hjem, sier Klepp.

Ikke nødvendigvis billigere

Det norske bruktmarkedet spenner fra de store etablerte auksjonshusene til loppemarked og byttekvelder. Og så er det netthandelen, som ifølge SIFO har ført til voldsomt vekst i bruktomsetningen de siste årene.

Finn.no er den store aktøren på dette området. Tall fra nettmarkedet viser hvilke bruktkategorier som har vært mest populære denne høsten, bruktbiler ekskludert. Her er topp fem, rangert etter antall publiserte privatannonser de tre siste månedene:

  • Møbler og interiør
  • Elektronikk og hvitevarer
  • Klær, kosmetikk og accessoirer
  • Foreldre og barn
  • Fritid, hobby og underholdning

I alle disse kategoriene kan det være penger å spare, enten du kjøper varene på nettet eller andre steder. Reitan i Nordea advarer likevel mot å tenke at alt brukt er billig.

– En del brukte ting prises faktisk ganske høyt, så du bær være kritisk og vurdere hvorvidt prisen er god eller ikke, sier Reitan.

Hennes tips er å møte godt forberedt på loppemarkedet, eller gjøre noen søk på nettet før du slår til.

– Da er det viktig å ha gjort research, slik at du ikke er helt blind og tror at alt brukt er kupp, sier forbrukerøkonomen.

Bruktmarked Grønland

Tradisjonelle loppemarked og bruktmarked ser fortsatt ut til å være populært. Her fra bruktmarkedet på Grønland i Oslo.

Foto: Eirin Eikås / NRK

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)