NRK Meny
Normal

Dette bør du gjøre om du mistenker overgrep

– Hvis alle skulle være skråsikre før de meldte bekymring, ville svært få saker blitt avdekket, sier Redd Barnas rådgiver.

«Kroppen min eier jeg»

Det er viktig å fortelle at overgrep er ulovlig, at det aldri er barnet skyld, og at de kan få hjelp. Dette gjør barnet bedre i stand til å beskytte seg selv. Bildet er hentet fra animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» av Bivrostfilm, som NRK Super sender denne uka.

Foto: Bivrost

Å prate med barn om seksuelle overgrep gjør barn trygge på at vonde hemmeligheter skal deles. Derfor setter NRK Super denne uka fokus på seksuelle overgrep. Her er rådene til deg som vil snakke med barnet ditt om overgrep.

– Det vanligste er at barnet ikke forteller til noen at de blir utsatt for overgrep mens de pågår, sier Tine Jensen, professor ved Universitet i Oslo til NRK.

Tine Jensen

Tine Jensen er professor ved psykologisk institutt, Universitet i Oslo. Hun er også tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Foto: Universitetet i Oslo

Hun refererer til studier som viser at mange barn ikke forteller om overgrep, og tror det kan være at de trues til taushet, at de ikke forstår at det er galt, at de føler skyld eller skammer seg.

– For barn kan det også være vanskelig å forstå hvor grensene går. Særlig i de tilfeller der overgrep ikke gjør fysisk vondt, og begås av den samme voksne som gir dem «vanlige» kjærtegn, opplyser Jensen.

Ifølge Redd barna holder barn som utsettes for seksuelle overgrep på hemmeligheten i gjennomsnitt 17 år.

Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna, forteller at de fleste overgrep skjer i nære relasjoner.

– Barnet kan være glad i overgriperen, og være bekymret for hva som skal skje med dem om de sier ifra, påpeker hun.

Dette bør du gjøre om du mistenker overgrep:

1. Meld fra til Barnevernet

Beskytte barn mot overgrep

BESKYTTE BARN: Det er viktig å fortelle at overgrep er ulovlig, at det aldri er barnet skyld, og at de kan få hjelp. Dette gjør barnet bedre i stand til å beskytte seg selv. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Hvis du mistenker overgrep, må du alltid melde fra til barnevernet. Hvis du er i tvil, kan du alltid ringe anonymt og drøfte saken med barnevernet, politiet eller et støttesenter.

– Mange er redde for å ta feil, men husk at det ikke er din jobb å være etterforsker. Har du mistanke, skal du si ifra. Det er opp til barnevern og politi å undersøke hva som faktisk har skjedd, sier Silje Vold.

– Det er et langt større problem at voksne ikke melder fra om bekymring, enn at de melder fra for ofte.

Det er viktig å huske at det ikke er din jobb å avgjøre om det er grunnlag for bekymring eller ei.

– Hvis alle skulle være skråsikre før de meldte bekymring, ville svært få saker blitt avdekket, sier Redd Barnas rådgiver.

2. Her er tegnene du kan se etter

Magevondt hos barn

TEGN PÅ OVERGREP: Det er viktig å være klar over at tegnene varierer, og at det derfor ikke finnes en mal eller sjekkliste du kan gå etter. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Professor Tine Jensen understreker at det ikke er lett å oppdage dette, med mindre det er fysiske tegn på vold eller seksuelle overgrep. Barn har mange måter å vise at de ikke har det bra på. De kan være triste, sinte, engstelige, ha mareritt eller skade seg selv.

– Ingen av disse tingene peker mot en bestemt årsak. Det er som feber, det viser bare at noe kan være galt, ikke nødvendigvis hva som er galt, understreker Jensen.

Hun mener man derfor skal være forsiktig med å anklage foreldre, lærere eller andre som ikke oppdager overgrep.

– Det er ofte når ulike tegn vedvarer over tid og man ikke finner andre «vanlige» forklaringer at vi begynner å tenke på «uvanlige» forklaringer, sier Jensen.

Ifølge Redd Barna blir noen barn utagerende, mens andre blir innadvendte.

– Mange får søvnproblemer og sliter med å konsentrere på skolen. Noen kan også få seksualisert atferd, sier Silje Vold.

3. Hjelp barnet med å fortelle

Mistanke om overgrep

HA TEGNESAKER TILGJENGELIG: For mange barn kan det hjelpe at man gjør noe sammen, som ufarliggjør det å snakke. Eksempler er matlaging, biltur, tegning eller bygging av lego. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Silje Vold forteller at barn bruker mye energi på å skjule følelser, og dekke over det som har skjedd. Derfor er det så viktig at voksne hjelper barnet med å fortelle når noe er galt.

– For at barn skal fortelle, må det skapes anledninger til dette, sier Tine Jensen.

Hun forteller at mange barn har rapportert om at en slik anledning var et medieoppslag, eller at vold og overgrep ble tatt opp på skolen. Professoren mener det derfor er et voksenansvar å ta opp slike tabubelagte tema.

– Hvis ikke vi tør å snakke om det, hvordan skal vi da forvente at barn skal gjøre det? Barn må også være sikre på at de blir hørt og trodd, at det å fortelle vil få flere positive enn negative konsekvenser.

4. Understrek at det ikke er barnets skyld

– Det er viktig å lære barn at de bestemmer over sin egen kropp. Problemet er at denne kunnskapen ikke alltid er nok til å avverge at vonde ting skjer, sier professoren ved psykolgisk institutt.

Derfor er det viktig å formidle at overgrep aldri er barnets ansvar.

– Et barn skal ikke måtte føle at det var deres skyld at noe hendte fordi de ikke klarte å si nei. De må derfor få vite at det aldri er barns skyld når voksne gjør vonde ting mot dem.

5. Vis forståelse, gi støtte og omsorg

Illustrasjonsfoto: Dukke med plaster over munnen

SLIK KAN DU HJELPE: Inviter til en samtale, men ikke press barnet. Si at du synes det ser ut som barnet ikke har det bra, og at du gjerne vil hjelpe. Illustrasjonsfoto.

Foto: Nilsen, Heidi B. / Heidi B. Nilsen

Vis at du er der, og at du er tilgjengelig. Spør hvordan barnet har det, og møt det med varme og åpenhet, er Redd Barnas råd.

– Det å ha én voksen som barnet føler seg trygg på, kan utgjøre en stor forskjell i barnets liv, sier Silje Vold.

Tine Jensen mener det viktig at barn erfarer at voksne er der for dem.

– Hvordan mennesker blir møtt etter opplevelser av vold og overgrep har stor betydning, sier hun.

Derfor må vi vise forståelse, gi støtte og omsorg.

– Vær tålmodig, og hjelp barnet med å skape mening i det meningsløse, oppfordrer Jensen.

Redd Barnas råd er å invitere til en samtale, men ikke presse barnet.

– Barn som har opplevd overgrep sliter ofte med skyldfølelse. Gjør det tydelig at du tror på barnet, og forklar helt konkret hva du skal gjøre med saken, avslutter hun.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.