Derfor fyller de E-stoff i fisken

Hopp til innhold

Blant forbrukere kan E-stoffer ha en negativ klang, selv om bokstaven E i utgangspunktet bare betyr at stoffene er EU-godkjent.

Og noen fiskeprodusenter fyller opp fisken sin med forskjellige E-stoffer, uten at du som forbruker oppdager det før du leser ingredienslisten nøye. Dette viser Forbrukerinspektørene i sin sending i kveld.

Les også: First Price-torsk får slakt av Forbrukerrådet

Bades i fosfat

Polar Seafood Norway selger blant annet fiskesorten Pangasius med E-451 og E-452 i ingredienslisten.

Stoffene E-451 og E-452 er fosfater. Når fosfat blandes i et vannbad, så vil fisk som legges i et slik bad trekke til seg prosessvann.

– De fosfatene som er tilsatt prosessvannet på denne fisken har en evne til å binde opp fuktighet igjen i fisken under frysing, sier Trygve Åsvedstad, daglig leder hos Polar Seafood Norway, til NRK Forbrukerinspektørene.

Les også: Stor test av frossenfisk

Øker vann og vekt

Hvor mye vann og vektøkning fisken får er derimot usikkert, ifølge Polar Seafood.

– Det varierer fra fisk til fisk, til batch til batch. Men vi forholder oss til de lover og regler og har krav til spesifikasjon hos produsentene på hva som er EU og Mattilsynets rådgivende normer, sier Åsvedstad til NRK Forbrukerinspektørene.

– Prismotivert

En av grunnene til å bruke fosfat er at fisken ikke skal tørke ut under lagring. Bruk av fosfat er også prismotivert

– Når det gjelder tilsetning av fosfat i fisk er det prismotivert, og en konsekvens av konkurransen på verdensmarkedet. Markedet vil stadig betale mindre for fisken, skriver Polar Seafood i en e-post til NRK Forbrukerinspektørene.

Også i et intervju bekrefter Åsvedstad det samme.

– Motivasjon for å bruke fosfat i prosessen av Pangasius er pris. For å opprettholde mest mulig av den opprinnelige vannmengden i fiskekjøttet, tape minst mulig vekt og ergo miste minst mulig kroner og øre i prosessen. Dette er et lite viktig importprodukt. Vi selger kun 150-200 tonn i året av Pangasius, opp mot for eksempel grønlandsreker som er våre egne produserte produkter hvor vi selger 2500 tonn i året i Norge, sier Trygve Åsvedstad.

Rimis fileter med E-stoffer

Også flere laksefiletprodukter fra Rimi har E-stoffer i seg, blant annet Laksefilet uten skinn med urter og krydder, i 4 x 140 grams pakker.

På pakken ser det ut som fisken er en ren fisk med krydder strødd på toppen. Men når du ser nærmere på ingredienslisten, står det at det er 92 prosent fisk og at resten er vann, salt, sukker, krydder (hvitløk, basilikum), surhetsregulerende middel E-330 og E-331.

Forhindre muggvekst

E-330 er en sitronsyre som skal redusere risikoen for muggvekst, samtidig som den gir en sitronaktig smak.

E-331 er natriumsitrat som er et surhetsregulerende middel som skal senke pH-verdien på laksen.

– Det er på grunn av mattrygghet slik at det er mindre sannsynlighet for at det vokser noe i laken. Bakterievekst er jo aldri bra. Ikke engang i et frossent produkt. Og natriumsitrat vil da kunne være med å redusere det, forklarer kvalitetsdirektør i ICA Bengt Ove Hagen, til NRK Forbrukerinspektørene.

Les også: Fisken kan være fryst tre ganger

Tar ut omstridt smaksforsterker

Selv om det fortsatt står på emballasjen at laksen også inneholder en omstridt smaksforsterker, E621, som er et såkalt MSG, så er dette tatt ut av produktet. Dette er fordi ICA, som eier merkevaren Rimi, ikke lenger vil bruke stoffet.

– Det er et stoff som er omdiskutert. Det kan gi reaksjoner, for eksempel allergier og astma. Vi vet at mange av våre kunder er opptatt av å spise produkter med lite MSG eller uten MSG, og derfor så velger vi å ha MSG i så få produkter som mulig, sier kvalitetsdirektør i ICA Bengt Ove Hagen.

Fjerner alle E-stoffer

Findus som dominerer markedet for frossen fisk, injiserer også marinade direkte i fisken.

Men i motsetning til Rimi, så har de nå valgt å ta ut alle E-stoffer og bare bruke naturlige ingredienser i blant annet Marinert Laksefilet sitron og pepper.

– Når vi har naturlige alternativer så ønsker vi heller det. Det er en trend i tiden. Man ser også innen matvareproduksjon at det er et ønske å komme mot mest mulig naturlige råvarer, sier administrerende direktør i Findus Atle Farmen til NRK Forbrukerinspektørene.

Vil ha naturlige ingredienser

Findus har hatt et program siden 2010 på å fjerne tilsetningsstoffer produktene sine.

– Vi har fjernet 90 prosent av tilsetningsstoffene som var i våre produkter. Så det er en del av en lengre strategi for å ha mest mulig naturlige produkter, sier administrerende direktør Atle Farmen, til NRK Forbrukerinspektørene.

Må følge grenseverdier

Men Mattilsynet påpeker at E-stoffer er offentlige betegnelser på navn på både naturlig og industrifremstilte stoffer.

– Mange av E-stoffene er helt naturlige. Det er viktig at man ikke prøver å gi en oppfatning at naturlig er trygt, og at kjemisk fremstilte stoffer nødvendigvis er farlig. Mange av tilsetningsstoffene er naturlig fremstilt fra naturlige råvarer som planter eller naturlige kilder i naturen, påpeker Atle Wold.

Mattilsynet mener også at det er ufarlig å bruke E-stoffer så lenge produsentene følger grenseverdier for daglig inntak som er satt fra EUs vitenskapskomite for mattrygghet.

– Disse må alle matprodusenter følge, sier Atle Wold.

LES OGSÅ: Ferdigkaker fulle av E-stoffer

– Forbrukere skeptisk

Han tror at forbrukere generelt er skeptisk til tilsetningsstoffer.

– Det er en kommunikasjonsutfordring. Men her kan folk se nærmere på matportalen.no som forklarer om E-stoffer, sier Atle Wold.

Han viser til at fordelen med et tilsetningsstoff er at det er renset slik at det ikke har forurensing i seg.
E210 er en benzosyre som egentlig er en naturlig bestanddel i tyttebær. Den er et konserveringsmiddel som skal hindre muggvekst eller bakterievekst.

– Det er for eksempel uvanlig å tilsette tyttebær i sjokolade, men det vil være naturlig å tilsette benzosyre i sjokolade for å hindre vekst i den, forklarer Mattilsynets Atle Wold.