Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, sier kaffekundene ikke bare betaler 40 kroner for et beger med drikke, men også en opplevelse.
Foto: MarkedshøyskolenNordmenn ligger i verdenstoppen i kaffedrikking, bare slått av finnene. Hver kaffedrikkende nordmann får i seg gjennomsnittlig fire kopper per dag, ifølge Norsk Kaffeinformasjon.
En god del av disse koppene kjøper vi på kaffebar. Der betaler vi gjerne 30, 40 eller helt opp i 50 kroner for en dobbel latte.
– Noen vil si at det er verdt det, fordi kaffen smaker veldig godt, sier førsteamanuensis og dekan Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen, til NRK Forbrukerinspektørene.
Han sier kaffen bare er én del av regnestykket når man betaler for en kopp kaffe på en kafé.
– Andre vil si at det ikke nødvendigvis er kaffen de får for de 40 kronene. De får et sted å være en times tid, de kan lese VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv gratis, og da er det plutselig ikke så dyrt likevel, sier Dokk Holm.
>> Tør du sjekke hvor mye du betaler for kaffe hvert år? Prøv NRK.nos KAFFEKALKULATOR
Ingen fet lommebok
Til tross for at kaffe som råvare er billig i innkjøp, og at nordmenn er villige til å betale mye for en kopp kaffe, blir det bare småpenger igjen til eierne av de små kaffebarene.
Mats Hultin sier han ikke tjener store summer på kaffebaren sin i Oslo, men at jobben likevel er verdt strevet.
Foto: Lucian Muntean / NRKMats Hultin har eid kaffebaren Kaffegram på Sagene i Oslo i tre år. I motsetning til en del andre kaffesteder i hovedstaden, er Hultins kaffebar ikke tilknyttet noen store kjeder.
Hver morgen har han rundt 60 kunder innom. Det betyr ikke nødvendigvis at han blir rik. Han viser et eksempel på hvordan regnestykket kan se ut, når en kunde betaler 36 kroner for en «dobbel latte»:
– Selve kaffen koster tre kroner og melken koster fem. Videre går ti kroner til leie og drift av lokalet. Syv av de 36 kronene går til lønn, fem går til moms, to til pappkrus og annet tilbehør, og to blir borte i svinn.
Det betyr at når alle utgiftene er betalt, er det bare to kroner igjen til eieren.
– Jeg klarer meg, men jeg blir ikke rik av dette, sier Hultin.
- LES OGSÅ: Slik lager du Norges beste kaffe
Den største utgiften
Eiendom er den største utgiften for de fleste av kaffebarene som ikke tilhører en kjede. Og med seks-syv ansatte blir også lønn en betydelig utgift.
– Hadde jeg stått her mer selv, kanskje 50–60 timer per uke, hadde jeg tjent bra. Det er det som må til hvis en vil ha en betydelig inntekt, sier Hultin.
Så om det er så ressurskrevende å drive en kaffebar, hva får en mann som Hultin til å fortsette med dette?
– Jeg ser ikke på det om en jobb egentlig. Det blir en livsstil. En lever med kaffen og kaffebaren, kundene og personalet. Det er rett og slett artig å komme hit, smiler han.
Kjedekaffe dominerer
Investor Jens Ulltveit-Moe regner med det tar tid før han tjener penger på Starbucks i Norge.
Foto: Gorm Kallestad / ScanpixNorge er kjent for å ha mange kaffebarer, og flere av dem er tilknyttet store norske og utenlandske kjeder. Kaffebrenneriet, Dromedar, Espresso House, Wayne’s Coffee har festet grepet i mange av storbyene.
Nå er også den amerikanske gigantkjeden Starbucks i ferd med å etablere seg flere steder i landet. Investor Jens Ulltveit-Moe har planer om å åpne syv Starbucks-kafeer i Norge i år, og enda flere neste år.
– De første tre årene kommer jeg ikke til å tjene noen ting, for alle pengene går til å bygge nye kaffebarer. Så håper jeg at når det er i gang, så kan det bli riktig hyggelig, sier Ulltveit-Moe.
Han utelukker ikke at enkelte kaffebarer i det norske markedet kommer til å gå dukken, som følge av eksplosjonen av kaffesteder i Norge.
– I konkurranse er det jo alltid slik at noen vinner og noen taper – og vi håper at vi skal være vinnerne.
