På Tyrili på Lillehammer får Emil hjelp til å bli kvitt avhengigheten til rusen. Programleder Helene Sandvig er med når 24-åringen skriver avskjedsbrev til rusen.
Emil skriver: «Takk for opp og nedturer. Sees aldri igjen.»
– Det var klar tale. Mener du det? spør Helene Sandvig.
– Ja, svarer Emil. Så tenker han seg lenge om. «...eller...?» sier han nølende.
- Les mer om dokumentarserien:
Ambivalens
Nettopp denne ambivalensen er det mange rusavhengige som kjenner på, ifølge miljøterapeut Cathinka Bjørnsgaard på Tyrili.
– De som kommer hit har lyst til å slutte fordi de har sett rusens bakside. Samtidig har de lyst til å oppleve det velbehaget det er å ruse seg, sier hun.
Psykolog Christine Riseth Kvello på Tyrili sier rus blir like viktig for en som er avhengig som søvn og mat.
– Når man begynner å innta stoffer, lurer man hjernen til å tro at rusmidlene er nødvendig for å overleve, sier Kvello.
Rus er juks
Hjerneforsker Kaja Nordengen bekrefter at strukturen i hjernen endres når man ruser seg.
– Vi har mange belønningssystemer i hjernen som settes i gang når vi har gjort noe bra. Men når man har tatt rus, settes disse i gang uten at man har gjort noe bra. Det er juks, rett og slett, sier Nordengen.
Hjernen forandrer seg når man inntar rusmidler.
– Rusmidlene øker signalstoffer, som blant annet dopamin i hjernen, så prøver hjernen å kompensere for det. For å komme til en ny normal, må du ha rusen. Det er det som er toleranseutvikling.
Når man slutter med rus, oppstår det abstinenser. Etter noen uker vil mottakersystemet i hjernen normaliseres. Likevel vil vi kjenne på avhengigheten en stund til. Kanskje for alltid. Det er den psykiske avhengigheten, altså vanene.
Tillærte mekanismer danner nervecellenettverk. Så det psykiske er også fysisk, ifølge hjerneforskeren.
– Vi sier ofte at «en gang alkoholiker, alltid alkoholiker». For det er slik at nervenettverk i hjernen som har sendt signal sammen gang på gang, slik de gjør ved vaner, vokser seg sterke og stabile. De blir ikke borte, nødvendigvis, selv om man slutter med rusen, sier Nordengen.
- Les også:
Bevisstgjøring
Etter at Emil har skrevet avskjedsbrevet til rusen, diskuterer han det med andre som er til behandling og fagpersoner.
– Blir du litt bevisst på at du er usikker, spør miljøterapeut Bjørnsgaard.
– Nei, egentlig ikke, sier Emil. Jeg vil jo slutte med det, men...
Han leter etter ordene. Det blir stille. De andre rusavhengige hjelper ham:
– Det er vanskelig å slutte med rus, sier de.
Se siste episode av Helene sjekker inn: