NRK Meny
Normal

Derfor er det vanskelig å slutte med rus

Emil (24) får beskjed om å skrive et avskjedsbrev til rusen, men det viser seg å være vanskeligere enn han tror.

Emil på Tyrili

Emil har vært til behandling for rusproblemer i seks måneder når programleder Helene Sandvig flytter inn på Tyrili. Han skal være der i ett år.

Foto: Anders Leines / NRK

På Tyrili på Lillehammer får Emil hjelp til å bli kvitt avhengigheten til rusen. Programleder Helene Sandvig er med når 24-åringen skriver avskjedsbrev til rusen.

Emil skriver: «Takk for opp og nedturer. Sees aldri igjen.»

– Det var klar tale. Mener du det? spør Helene Sandvig.

– Ja, svarer Emil. Så tenker han seg lenge om. «...eller...?» sier han nølende.

Ambivalens

Nettopp denne ambivalensen er det mange rusavhengige som kjenner på, ifølge miljøterapeut Cathinka Bjørnsgaard på Tyrili.

– De som kommer hit har lyst til å slutte fordi de har sett rusens bakside. Samtidig har de lyst til å oppleve det velbehaget det er å ruse seg, sier hun.

Psykolog Christine Riseth Kvello på Tyrili sier rus blir like viktig for en som er avhengig som søvn og mat.

– Når man begynner å innta stoffer, lurer man hjernen til å tro at rusmidlene er nødvendig for å overleve, sier Kvello.

Rus er juks

Hjerneforsker Kaja Nordengen bekrefter at strukturen i hjernen endres når man ruser seg.

– Vi har mange belønningssystemer i hjernen som settes i gang når vi har gjort noe bra. Men når man har tatt rus, settes disse i gang uten at man har gjort noe bra. Det er juks, rett og slett, sier Nordengen.

Hjernen forandrer seg når man inntar rusmidler.

Kaja Nordengen

Hjerneforsker Kaja Nordengen.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

– Rusmidlene øker signalstoffer, som blant annet dopamin i hjernen, så prøver hjernen å kompensere for det. For å komme til en ny normal, må du ha rusen. Det er det som er toleranseutvikling.

Når man slutter med rus, oppstår det abstinenser. Etter noen uker vil mottakersystemet i hjernen normaliseres. Likevel vil vi kjenne på avhengigheten en stund til. Kanskje for alltid. Det er den psykiske avhengigheten, altså vanene.

Tillærte mekanismer danner nervecellenettverk. Så det psykiske er også fysisk, ifølge hjerneforskeren.

– Vi sier ofte at «en gang alkoholiker, alltid alkoholiker». For det er slik at nervenettverk i hjernen som har sendt signal sammen gang på gang, slik de gjør ved vaner, vokser seg sterke og stabile. De blir ikke borte, nødvendigvis, selv om man slutter med rusen, sier Nordengen.

Bevisstgjøring

Etter at Emil har skrevet avskjedsbrevet til rusen, diskuterer han det med andre som er til behandling og fagpersoner.

– Blir du litt bevisst på at du er usikker, spør miljøterapeut Bjørnsgaard.

– Nei, egentlig ikke, sier Emil. Jeg vil jo slutte med det, men...

Han leter etter ordene. Det blir stille. De andre rusavhengige hjelper ham:

– Det er vanskelig å slutte med rus, sier de.

Se siste episode av Helene sjekker inn:

Norsk dokumentarserie. Programleder Helene Sandvig flytter inn på rusbehandling på Tyrili på Lillehammer sammen med unge rusavhengige. I løpet av oppholdet møter hun mennesker som tidligere har ruset seg tungt, men som nå skal lære å leve et liv uten rus. Helene følger hverdagen til beboere og ansatte og prøver å forstå hvorfor det er så vanskelig å slutte med rus. (6:6)

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.