– Jeg lager julekaker til familie og venner, fikser julekalender og skaffer luciadrakt til barnehagen, sier Sanja Adjulovic til NRK. Hun er mor til to gutter på ett og fem år, og er i Oslo sentrum for å handle julepynt.
Sanja Adjulovic kjenner både seg selv og venninnene igjen i begrepet «det tredje skiftet». Her er hun på julehandel med sønnen Alan (1) på armen.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK– Jeg planlegger i god tid og liker å ha kontroll. Det er jo mye styr, men jeg liker det, sier hun.
Hun og mannen er begge i full jobb, og de deler på vasking og henting i barnehagen.
– Jeg har oversikten, og så delegerer jeg oppgaver til mannen min. Jeg er redd han ikke ville husket alt, sier hun og ler.
Sanja er ikke alene. En fersk undersøkelse tegner et tradisjonelt kjønnsrollemønster knyttet til julefeiringen.
Kristine Warhuus Smeby er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun har nylig disputert doktorgraden «Likestilling i det tredje skiftet? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote».
Foto: PrivatKristine Warhuus Smeby har nylig disputert med doktoravhandling om likestilling i «det tredje skiftet», et område hun mener er forsømt i likestillingsdebatten.
I avhandlingen er jula viet et eget kapittel. Det er nemlig i jula de største kjønnsforskjellene i familien slår inn.
– Juleforberedelsene er likestillingens siste skanse. Det er mange forventninger knyttet til jula, og mor vil at barna skal «oppleve magi» i jula.
– Kan bli gnisninger
– Mor har ofte høyere standard, og føler seg nok mest kompetent for oppgavene, sier Thomas Hansen, forsker ved Nova.
Thomas Hansen er forsker ved Nova, seksjon for aldersforskning og boligstudier. Han har blant annet forsket på likestilling og deling av husarbeid i hjemmet.
Foto: Nova– Mange kvinner ønsker selv å ha kontroll over juleforberedelsene. De har høye forventninger for jula og opplever det som tryggest å selv ha ansvaret.
Forventingene kommer ikke bare fra henne selv, men også fra barna, skolen, vennekretsen og nabolaget.
– De har ikke tro på at mannen vil klare å komme i mål i tide, og at det blir bra nok, noe som bare øker stresset i julestria.
Han tror mange kvinner selv sørger for at det blir på denne måten, og at mannen synes det er en bekvem løsning.
– Men at det kan bli gnisninger i samlivet dersom mor opplever delingen som urettferdig. Det kan også bli gnisninger om far legger seg for mye borti jula.
– Mor må slippe oppgavene
– Det er vanskelig å si hva som er sosialt og hva som er biologisk styrt, sier Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Når det gjelder arbeidsdelingen hjemme blant foreldre generelt, vet vi at dersom far er alene med barna over tid, vil han ta et mer helhetlig ansvar.
– Men mor må slippe oppgavene for at far skal ta over. Dessuten vet vi at det å ha ansvar for barna alene, gjør at far lærer å se helheten hjemme. Det er egentlig ingen øvre grense for hva som kan gjøres før jul. Spørsmålet er hvem som skal sette standarden, avslutter hun.
MORS HUSKELISTE: Det er mor som fikser julekalender, pepperkaker og som passer på at nissedrakten fra i fjor fremdeles passer. Mens foreldre deler på konkrete oppgaver i hjemmet, er det mor som har det mentale ansvaret for at hjulene skal rulle i «Familien AS». Illustrasjonsfoto.
Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK