– Jeg lager julekaker til familie og venner, fikser julekalender og skaffer luciadrakt til barnehagen, sier Sanja Adjulovic til NRK. Hun er mor til to gutter på ett og fem år, og er i Oslo sentrum for å handle julepynt.

– Jeg planlegger i god tid og liker å ha kontroll. Det er jo mye styr, men jeg liker det, sier hun.

Hun og mannen er begge i full jobb, og de deler på vasking og henting i barnehagen.

– Jeg har oversikten, og så delegerer jeg oppgaver til mannen min. Jeg er redd han ikke ville husket alt, sier hun og ler.

Sanja er ikke alene. En fersk undersøkelse tegner et tradisjonelt kjønnsrollemønster knyttet til julefeiringen.

Kristine Warhuus Smeby har nylig disputert med doktoravhandling om likestilling i «det tredje skiftet», et område hun mener er forsømt i likestillingsdebatten.

I avhandlingen er jula viet et eget kapittel. Det er nemlig i jula de største kjønnsforskjellene i familien slår inn.

– Juleforberedelsene er likestillingens siste skanse. Det er mange forventninger knyttet til jula, og mor vil at barna skal «oppleve magi» i jula.

Les også: Slapp av - mor tar det!

– Kan bli gnisninger

– Mor har ofte høyere standard, og føler seg nok mest kompetent for oppgavene, sier Thomas Hansen, forsker ved Nova.

– Mange kvinner ønsker selv å ha kontroll over juleforberedelsene. De har høye forventninger for jula og opplever det som tryggest å selv ha ansvaret.

Forventingene kommer ikke bare fra henne selv, men også fra barna, skolen, vennekretsen og nabolaget.

– De har ikke tro på at mannen vil klare å komme i mål i tide, og at det blir bra nok, noe som bare øker stresset i julestria.

Han tror mange kvinner selv sørger for at det blir på denne måten, og at mannen synes det er en bekvem løsning.

– Men at det kan bli gnisninger i samlivet dersom mor opplever delingen som urettferdig. Det kan også bli gnisninger om far legger seg for mye borti jula.

10 tips til billig eller gratis julekalender

– Mor må slippe oppgavene

– Det er vanskelig å si hva som er sosialt og hva som er biologisk styrt, sier Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Når det gjelder arbeidsdelingen hjemme blant foreldre generelt, vet vi at dersom far er alene med barna over tid, vil han ta et mer helhetlig ansvar.

– Men mor må slippe oppgavene for at far skal ta over. Dessuten vet vi at det å ha ansvar for barna alene, gjør at far lærer å se helheten hjemme. Det er egentlig ingen øvre grense for hva som kan gjøres før jul. Spørsmålet er hvem som skal sette standarden, avslutter hun.

– Vi blir lykkeligere av å slippe husarbeid

Det tredje skiftet

Kan defineres som:

Koordineringen og administreringen av familiearbeidet
Det mentale ansvaret for at jobb og familie skal la seg kombinere
Arbeid i «det tredje skiftet» synes best hvis det gjøres dårlig eller ikke gjøres
Kommer i tillegg til «det første skiftet» som er lønnsarbeidet, og «det andre skiftet» som er det konkrete hus- og omsorgsarbeidet, som å vaske gulvet eller å hente og levere barn i barnehagen.
For eksempel:
- Holde oversikt over planleggingsdager og behov for barnevakt
- Planlegge barnebursdager og delegere oppgaver i forbindelse med barnebursdager
- Holde oversikt over klesskift på skolen og i barnehagen
- Holde oversikt over at barna har det de trenger av klær i riktig størrelser og til riktig årstid
- Skrive lister over ting som må handles inn, for eksempel strømpebukser i riktig størrelse eller gaver til andres barnebursdager
- Initiere at ting som trengs handles inn
- Følge med på dager som Lucia, karneval osv., og sørge for at barna har det som trengs til det
- Kontakt med andre foreldre om å være med hjem og liknende